Krepsepest (Aphanomyces astaci)

Oppdatert 06.05.2025

Veterinærinstituttet overvåker krepsepest i restriksjonssoner for krepsepest og i tilgrensende områder (risikoområder).

Formålet med programmet er å overvåke smittepress og smitteutvikling i restriksjonssone og risikoområder for krepsepest (Aphanomyces astaci), og å sannsynliggjøre smittefrihet og/eller varsle tidlig om evt. smittespredning til risikoområder.

Bakgrunn

Krepsepest rammet edelkreps populasjoner i Norge første gang i 1971, og har etter dette har den herjet flere norske vassdrag. Fram til 2015 ble overvåking av krepsepest utført ved hjelp av burforsøk med levende edelkreps. Når mistenkelig dødelighet oppsto i buret ble krepsen sendt Veterinærinstituttet for diagnostikk. Fra 2016 overtok Veterinærinstituttet ansvaret for overvåkningsprogrammet. Programmet er det første i vår akvatiske OK-portefølje som har tatt i bruk miljø-DNA for smittesporing og overvåking.

Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som ofte resulterer i 100 % dødelighet hos europeisk ferskvannskreps inkludert edelkreps (Astacus astacus). Edelkreps er derfor regnet som en sterkt truet art, og rødlistet både i Norge og IUCN. Krepsepest er definert som en kategori F sykdom (nasjonal sykdom) i dyrehelseforskriften (FOR-2022-04-06-631), og er også listet og meldepliktig i World Organisation for Animal Health (WOAH).

I Norge har flere vassdrag blir blitt rammet av krepsepestutbrudd en eller flere ganger. Det inkluderer Vrangselva og Veksa (1971, 1974), Glommavassdraget (1997 og 2003), Store Le (1989), Haldenvassdraget (1989, 2005, 2014), Lysakerelva (1998), Buåa (2010), Mossevassdraget (2016) og Hæra (2021). I tillegg har totalt fire lokaliteter vært, eller er fortsatt, regnet for krepsepestsone pga. ulovlig utsatt og pestsmittet signalkreps. Det gjelder Dammane i Telemark og Ostøya i Akershus, som begge er sanert og friskmeldt, og Fjelna-vassdraget og Lierne i Trøndelag.

I Norge er tifotkreps omfattet av dyrevelferdsloven (LOV-2009-06-19-97). Bruk av levende dyr for sykdomsovervåking bør reduseres når dette er mulig. Veterinærinstituttet har utviklet effektive og pålitelige verktøy for påvisning av miljø-DNA fra krepsepestsmitte i

2024

Overvåkningsprogrammet for krepsepest benytter miljø-DNA overvåking for påvisning av A. astaci sporer (krepsepest agens) direkte fra filtrerte vannprøver. Tilstedeværelse/fravær av miljø-DNA fra edelkreps (Astacus astacus) og signalkreps (Pacifastacus leniusculus) undersøkes også for å evaluere habitat status. Påvisning av miljø-DNA for edelkreps, kombinert med fravær av miljø-DNA fra A. astaci og signalkreps, støtter tilstedeværelsen av ikke-infisert edelkreps som utgjør ønsket habitatstatus. I 2024 ble det påvist miljø DNA fra A. astaci innenfor restriksjonssonen i Rødnessjøen i Haldenvassdraget, og innenfor restriksjonssonen i Hæra. Det aktive krepsepestutbruddet i Hæra spredte seg oppstrøms til Dalselva i løpet av sommeren, men forble innenfor restriksjonssonen. Eter varsling fra lokalbefolkningen ble ulovlig utsat signalkreps funnet i Øyeren, en stor innsjø i Glommavassdraget. Det ble påvist A. astaci i vevsprøver fra signalkrepsen. Flere påvisninger av miljø-DNA fra edelkreps innenfor de regulerte restriksjonssonene for bekjempelse av krepsepest i Haldenvassdraget, Mossevassdraget og elvene Vrangselva og Finnsrudelva i Eidskog, tyder på tilstedeværelse av vitale edelkrepsbestander innenfor restriksjonssonene.