Forskar på meir miljøvennlege muse- og rottegifter

For å halde nede bestanden av rotter og mus som gjer skade, har rottegifter med såkalla antikoagulerande effekt (midlar som verkar blodfortynnande) lenge vore i bruk over heile verda. Denne typen rottegifter blir brotne sakte ned og er lite vasslauslege.  Det fører til at giftene hopar seg opp i økosystemet, forgiftar andre dyr, særleg rovdyr og forureinar vatn og jord.

Tidlegare undersøkingar hos Veterinærinstituttet og andre forskingsinstitutt har påvist rottegifter hos både rovfuglar og rovpattedyr, og desse har truleg fått giftstoffa inn i kroppen ved å ete forgifta smågnagarar. Det er òg fleire døme på at hundar og kattar har fått i seg, og i verste fall, blitt forgifta av slike rottegifter.

Vil finne alternativ som er betre for miljøet

 ‒I prosjektet Greenbait forskar vi på å finne meir miljøvennlege rottegifter som kan brytast ned raskare slik at dei ikkje hopar seg opp i miljø og gjer skade på andre dyr, fortel prosjektleiar og forskar Ingunn Anita Samdal ved Veterinærinstituttet.

‒Vi undersøkjer fleire typar antikoagulerande rottegifter som har blitt brukte på den norske marknaden.

Fleire av desse rottegiftene består eigentleg av fire variantar (av antikoagulerande middel) med same todimensjonale struktur, men ulik tredimensjonal struktur. Desse variantane ‒ såkalla stereoisomerene ‒ kan ha ulike eigenskapar, både med omsyn til giftigheit (antikoagulerande eigenskapar) og kor lett dei blir brotne ned i miljøet, forklarer Samdal

Ho fortel at prosjektet òg har som mål å etablere betre analysemetodar for å få auka innsikt i betydninga av dei ulike antikoagulantene. Dette inkluderer å identifisere dei ulike variantane av desse rottegiftene.

–Vi ønskjer å finne den tredimensjonale varianten som blir broten ned raskast i naturen, men som framleis har giftig effekt, seier ho, og legg til at ved å evaluere og rangere rottegifter utor eigenskapar som å drepe smågnagarar effektivt og rask nedbryting, vil prosjektet bidra til utviklinga av meir skånsame og miljøvennlege rottegifter i framtida.

Resultat så langt

Så langt i prosjektet ser det ut som nokre av desse variantane er mindre stabile/meir utsette for endring, medan andre er meir konstante i miljøet.

‒Når vi veit meir om dette, kan ein velje spesifikt å lage rottegiftene slik at ein berre nyttar dei variantane som er giftige, men blir brote raskast ned i miljøet, fortel ho.

Betre overvaking og testar for raskare påvising

Prosjektet har òg som mål å utarbeide meir brukarvennlege testar. Dette skal dei gjere ved mellom anna å utvikle antistoff som kan brukast i immunologiske testar, som ELISA og i hurtigtestar (à la koronatestar). Slike testar vil gjere det enklare og raskare å påvise om rottegift er årsak til ei forgifting og gjere det lettare for veterinærar å gi rask og rett behandling.  

Samdal fortel òg at dei i samarbeid med NIBIO studerer korleis antikoagulantene blir transportert gjennom jord og blir nedbroten i jordsmonnet.

‒Vi ser skilnad på korleis dei kjemiske stoffa i rottegiftene blir brotne ned i dei ulike jordtypane som samarbeidspartnar i prosjektet, NIBIO, har eksponert for rottegifter, seier ho. I tillegg undersøkjer vi korleis ulike antikoagulerande rottegifter blir brotne ned i levra hos ville dyr.

Samdal forklarer at ved å kombinere statistiske analysar av heile datasettet med risikovurderingar av helseskadelege og velferdsmessige effektar på andre dyr, får dei ny innsikt og viktig informasjon til styresmakter og aktørar i næringa.

Giftene hopar seg opp i ville dyr

Vilthelseforskar og veterinær Knut Madslien ved Veterinærinstituttet viser mellom anna til ein studie frå 2018 av ville hubroar i Noreg som påviste antikoagulerande rottegifter hos 72 av 100 undersøkte hubroar. Fleire av desse fuglane hadde konsentrasjonar av giftstoffa som blir rekna som potensielt skadelege. Miljøgifter i hubro i Noreg 1994-2014 - Rottegifter, klororganiske samband og toksiske metall

Ein tilsvarande studie av leverprøvar frå 254 norske viltlevande rovdyr (ulv, gaupe, jerv, raudrev, fjellrevar og villmink), utført i samarbeid med NINA og NMBU Veterinærhøgskolen i 2019, viste funn av giftstoffa hos eit store tal individ hos alle dei undersøkte rovdyrartane, og heile 100 % (51/51) av raudrevane hadde spor av giftstoffa i levra. Antikoagulerande rodenticider hos rovdyr

‒Funna i desse studiane, som viser at rottegift i stort omfang hamnar i rovfugl og rovpattedyr, understrekar behovet for å finne alternative antikoagulerande rottegifter som framleis er effektive mot smågnagarane, men som blir brotne raskare ned i miljøet. GreenBait-prosjektet er ein naturleg konsekvens og viktig oppfølging av desse funna hos ville dyr, seier Madslien.

Han fortel at Miljødirektoratet no strammar inn lovverket for bruk muse- og rottegifter for privatpersonar, delvis på bakgrunn av forsking utførte ved Veterinærinstituttet.  Nasjonale restriksjonar for biocid

Lenkje til prosjektside: Greenbait - På veg mot meir miljøvennlege rottegifter

Prosjektpartnarar: Veterinærinstituttet, NINA, NIBIO, Norsk landbruksrådgiving, AniCura og Landcare Research’s Toxicology Laboratory i New Zealand
Prosjektperiode: 2023–2027
Finansiering: Forskingsrådet, prosjektnummer: 336377