Miljøgifter i hubro i Norge 1994-2014 - Rottegifter, klororganiske forbindelser og toksiske metaller

Blant 100 undersøkte hubro var det høy forekomst av individer med sannsynlig helseskade på grunn av miljøgifter. Det er grunn til å anta at den totale miljøgiftbelastningen også har betydelig påvirkning på hubropopulasjonen i Norge.

Rapporten oppsummerer analyser av rottegifter (antikoagulerende stoffer), klororganiske miljøgifter og toksiske metaller i leverprøver fra 100 hubro (Bubo bubo) funnet i Norge i perioden 1994 til 2014. De aller fleste fuglene ble funnet døde, men enkelte var skadet/syke og ble avlivet. De kjemiske analyseresultatene fra fuglene er analysert statistisk opp mot funnsted og funnår, kjønn, alderskategori, ernæringsstatus og patologiske funn (sykdomsforandringer).

Det ble påvist rottegifter i 72 % av fuglene, en til fire ulike rottegifter i hvert individ. Bromadiolon ble hyppigst påvist. Sannsynlig eksponering er via inntak av byttedyr som har inntatt slike gifter. Funnene tyder på en stor utbredelse av rottegifter i norsk miljø. 

Konsentrasjonene av klorerte, organiske miljøgifter, som PCB og DDT, var generelt svært høye, og enkelte av hubroene hadde nivåer av disse giftene som er blant de høyeste som er målt i norsk fauna. Det er sannsynlig at påvist avmagring hos mange av fuglene var en følge av giftbelastningen, og over halvparten av fuglene hadde en belastning med slike stoffer over en antatt terskel for biokjemiske og fysiologiske effekter. Selv om disse klororganiske miljøgiftene har vært forbudt å bruke i Norge i mange tiår, viste de ingen sikre tegn til nedgang i hubro i løpet av 21-årsperioden.

Nivåene av tungmetaller i de fleste fuglene var lave, men enkelte fugler hadde forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv og bly av antatt helsemessig betydning.

Hos en betydelig andel av hubroene var konsentrasjonene av de målte giftene sett under ett forenlig med helseskadelig effekt som sannsynligvis har ført til død eller sterk svekkelse. 

De undersøkte fuglene ble funnet døde eller skadet/syke, og trolig derfor ikke helt representative for totalbestanden av hubro i Norge. Samlet sett er det likevel grunn til å anta at den høye miljøgiftbelastningen har effekt på hubropopulasjonen i Norge. Det begrunnes med at forgiftning er sannsynlig dødsårsak eller sterk medvirkende til død hos et betydelig antall av de undersøkte hubroene og at flere av miljøgiftene kan hemme reproduksjon og ungers utvikling.