Fiskevelferd ved slakting av oppdrettsfisk

Bakgrunn

Lov om dyrevelferd og tilhørende forskrifter krever at fisk skal bedøves effektivt og være bevisstløs til den er død. Dette for å unngå at fisken føler smerte og frykt i forbindelse med bløgging og avblødning samt under dødsprosess. Bedøvelsesmetoder og utstyr skal være dokumentert som fiskevelferdsmessig forsvarlige. Veterinærinstituttets Fiskehelserapporter viser at mangelfull dokumentasjon og svikt i praksis forekommer. De vanligste bedøvelsesmetodene til slakt av laksefisk er slag- og el-bedøving. Det er forbudt å bedøve laksefisk ved hjelp av gass, herunder CO2.

VKM gjennomgikk norske slaktemetoder i 2025. De konkluderte med at det manglet dokumentasjon på hvor lenge fisken er bevisstløs fra bedøving til død ved avblødning, og dermed at ivaretakelsen av fiskevelferd var usikker med gjeldende metoder. Slagbedøvelse manglet dokumentasjon for andre arter enn laks, regnbueørret og piggvar. VKM konkluderte med at det var begrenset dokumentasjon på effekten av elektrisk bedøving for de fleste artene. Laksefisk, som er vurdert å være bedre dokumentert, hadde sjelden dokumentasjon som inkluderte EEG - det vil si elektroencefalogram. EEG måler hjerneaktivitet og regnes som den beste metoden til å bekrefte bevisstløshet og død. For laks, regnbueørret og piggvar ble det funnet noe dokumentasjon på effekt av gjellekutting for effektiv utblødning og dermed lik avliving, men ikke for de andre aktuelle artene.

I forkant av selve slakteprosessen gjennomføres vanligvis flere aktiviteter som også er risikofylte for fiskens velferd. Både trenging, pumping og transport må planlegges og gjennomføres med fokus på å unngå negative velferdskonsekvenser som stress og skader, som for øvrig også vil ha negative effekter på kvaliteten på sluttproduktet.

Velferdsutfordringer

Utilstrekkelig bedøvelse medfører høy risiko for smerte og lidelse under den påfølgende avlivningen. Automatisk slagbedøving kan treffe feil plass eller med feil kraft, slik at fisken ikke slås bevisstløs. Utilstrekkelig elbedøvelse, f.eks. feil strømstyrke eller strøm gjennom halen først, er en smertefull opplevelse. Dårlig eller manglende bedøving kan, om den ikke blir identifisert og korrigert, medføre at slakteprosessen videre blir utført på fortsatt levende og bevisst fisk.

Rensefisk brukt i lakselusbekjempelse skal sorteres ut for forsvarlig avliving før laksen sendes til slakt. Det finnes eksempler på at rensefisk ikke blir sortert tilstrekkelig ut, noe som kan gi svært dårlig fiskevelferd for disse artene i slakteprosessen. Det samme gjelder «blindpassasjerer» som sei, torsk, hyse m.fl.

Risikofaktorer

Mangelfull bedøvelse kan oppstå på ulike måter. Erfaringsmessig er det noen viktige underliggende risikofaktorer som kan utfordre god velferd i slakteprosessen. For slagbedøving er risikofaktorer variasjon i fiskestørrelse, variasjon i kroppsfasong (eks. kjønnsmoden eller deformert fisk) som fører til at slaget ikke treffer over hjernen. Andre risikofaktorer er redusert helsetilstand og påkjent fisk i systemer der fisken selv skal svømme inn i slagmaskinen («swim-in»), slik at fisken ligger opp-ned eller kommer baklengs, for lav slagkraft, samt manglende back-up ved utilstrekkelig bedøvelse eller bløgging. En ujevn forsyning av fisk på bedøvelseslinjen kan også gi problemer, for eksempel ved at utstyret da ikke virker som det skal eller at fisken dras inn feil vei. Ved elektrisk bedøving (systemer for bedøving ute av vann) kan for mange fisk på båndet, for kort tid på båndet, belegg på elektrodene, lav spenning/strømstyrke og spenningsfeil føre til dårlig bedøving. Hvis tilførselen av fisk er ujevn, kan det gå for lang tid mellom elektrisk bedøvelse og bløgging, og siden dette er en reversibel bedøving kan man risikere at fisk våkner opp igjen før den er død.

For mange fiskearter er det mangelfull dokumentasjon på avlivingsmetoder. Siden slakteutstyret primært er tilpasset laksefisk er det økt risiko for dårlig fiskevelferd når det kommer inn andre arter på slakterier, f.eks. rensefisk brukt til avlusing eller villfisk som har svømt inn i merd som småfisk.

Andre risikofaktorer er forhold og tid i ventemerd, trengning, pumping og vannkvalitet f.eks. ved levendekjøling. Det er stressende for fisk å være ute av vann. Pumper, rørsystemer, siler og liknende må være utformet slik at fisken ikke slås mot innredningen.

Tiltak

På slakteriet trengs det velferdsmessig godkjent utstyr, at utstyr er innstilt og tilpasset aktuell fiskegruppe, godt opplært personell, gode kvalitetssystemer med jevnlige kontroller på bedøvingskvalitet og avlivning. Reserveløsninger må også være på plass som beredskap for å sikre velferd og at videre slakteprosess ikke gjennomføres på fisk som er bevisst. Mattilsynet presiser i sin veileder at all fisk (100%) skal være klinisk død før videre prosessering. Ved eventuelle felles pauser hos slakteripersonale, må rørgater og slaktelinje være tømt for levende fisk. Uønskede hendelser må identifiseres, beskrives og behandles. Dette slik at erfaringer omdannes til ny kunnskap og justerte rutiner.

Overvåking med velferdsindikatorer

Overvåking under slakting er viktig for å sikre god dyrevelferd. Korrekt bedøvelse overvåkes ved å kontrollere refleksresponser, som øyerulling og gjellelokksbevegelser og andre bevegelser på fisk som skal være bedøvd. Tid fra bedøvelse til bløgging bør være så kort som mulig, og kan være en relevant indikator å overvåke. Når det gjelder elektrisk bedøving kan det være vanskelig å skille om fisken kun er lammet eller om den er bevisstløs. Det er derfor viktig å følge utstyrsleverandørens anbefaling/innstillinger. Der EEG er benyttet for bekreftelse på bevisstløshet og død i metodeutviklingen, er man tryggere på at innstillingene gir korrekt bedøvelse. EEG ansees som lite aktuelt å bruke under daglig drift på et slakteri.

I tillegg beskriver FISHWELL flere operasjonelle velferdsindikatorer, se kort oppsummering av de viktigste:

• Miljøbaserte: Korrekt spenning og funksjon (EL-bedøving), riktig justert slag (slagbedøving), oksygen, temperatur, vann-nivå i kar, tid ut av vann.
• Gruppebaserte: Helsestatus, atferd; rolig men ikke utmattet, inn i maskin med hodet først, blodvann (før fisken er bløgget), skjell i vann, dødelighet før avliving.
• Individbaserte: Kontroll av riktig slag og bløgging, ingen øyerulle- eller rytmiske gjellelokk-bevegelser, ingen halerefleks eller sprelling, akutte skader: finner, snute, øyne, hudblødninger, skjelltap, klemskader, muskelblødninger. Igangsettelse av dødsstivhet (tid), muskel og blod pH, grad av avmagring, fôr i tarm (tilstrekkelig sultetid).

For velferdsmessige sjekkpunkter ved elektrisk- og slagbedøving hos laks (FISHWELL) trykk her.

Velferdsmessige sjekkpunkter ved bruk av elektrisk bedøving og slagbedøving

Elektrisk bedøving:

• Sjekk at alle strømparametere er i henhold til produsentens anvisninger.
• Sjekk at ingen fisk kan få strømstøt før bedøvingsstrøm passerer fiskens hode.

Slagbedøving:

• Sjekk at fisk kommer riktig vei inn (eller ut) av slagmaskinen.
• Sjekk at merket etter slagbolten er på rett sted over hjernen.
• Registrer antall fisk som ikke er truffet eller feiltruffet. Sjekk og juster maskinen,
• forholdene i atferdskaret og/eller sett inn nok mannskap for retningsstyring.

Begge:

• Sjekk at fisken ligger rolig (ikke vedvarende sprelling), mangler øyerull-refleks og regelmessige gjellelokkbevegelser (pusting) etter bedøving, før bløgging (hvis det er mulig). Kontroller at den er korrekt bløgget før overføring til utblødningstanken.
• Sjekk: Ta ut 20 fisk etter bedøving og bløgging og legg disse over i et kar med vann. Observer fiskene i 10 minutter. Viser noen tegn til midlertidig oppvåkning i form av øyerull-refleks, regelmessige gjellelokkbevegelser, gjenoppretting av balanse, eller viljestyrt svømming, er bedøvelsen ikke tilfredsstillende. Kontroller også bløggesnittet. For slagbedøving kan testen eventuelt også gjøres med fisk som ikke er bløgget – som en kontroll av at bedøvingen er irreversibel.
• Før tilsyn med at fisk som kommer ut av utblødningstanken (før sløying) faktisk er død.
• Før kontroll og ha tilstrekkelige back-up systemer/mannskap ved behov for manuell avliving.