Én helse

Én helse

Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom helse for mennesker, dyr og i miljøet, hvor helsen til den ene parten påvirker helsen til de andre. Menneskers aktiviteter har innvirkning på helsen til dyr og miljø, og sykdom hos dyr eller i miljøet påvirker menneskers helse. Mennesker og dyr deler og utveksler smittestoffer, og endringer i miljøet påvirker denne dynamikken. Økosystemer i balanse er nødvendig for bærekraftig matproduksjon, og for at jorden skal kunne fø den stadig voksende befolkning.

Konseptet Én Helse anerkjenner det komplekse samspillet mellom mennesker, dyr og miljø og betydningen av et balansert samspill for god helse og velferd for alle parter. Det understreker betydningen av å arbeide tverrfaglig for å forstå helseutfordringer, løse problemer og oppnå god helse for alle parter.

Illustrasjon: Verdens helseorganisasjon
Figur: Verdens helseorganisasjon

Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Verdens dyrehelseorganisasjon (WHOA, tidl. OIE) og FNs miljøprogram (UNEP) har enes om en felles definisjon av én helse (se tekstboks).

→ Her kan du lese definisjonen på engelsk.

Fremmer tverrfaglig arbeid

Konseptet ble utviklet rundt 2005, etter utbrudd av nye zoonotiske agens som BSE, høypatogen aviær influensa, SARS-1 med flere. Det bygger på konseptet «One medicine», men integrer også miljøets helse i en triangel som anerkjenner den gjensidige avhengigheten mellom mennesker, dyr og miljø. Én helse fremmer tverrfaglig samarbeid i spørsmål knyttet til helse, og ved siden av de tradisjonelle medisinske disipliner omfattes også miljøfag og samfunnsvitenskapelige fag.

Konseptet om Én helse har ikke enda blitt fullt ut gjennomført, verken i Norge eller i andre land. Det er et globalt og nasjonalt ansvar å få systemer på plass for å ta inn Én helse-perspektivet i praktisk arbeid innen alle de aktuelle fagområdene. Dette krever politisk vilje, fagkunnskap og funksjonelle samarbeidsplattformer på tvers av disipliner, organisasjoner og nasjoner. Arbeidet må gjøres både «bottom up» og «top down».

Ideen om en nasjonal, tverrfaglig Én helse-plattform har vært diskutert i mange år. Veterinærinstituttet har allerede markert seg som pådriver for å arrangere en Én helse-konferanse og har etterlyst en nasjonal Én helse-strategi i Norge.

I Norge samarbeider Veterinærinstituttet fortløpende med andre organisasjoner som Folkehelseinstituttet og Mattilsynet under utbruddsetterforskning (smittsomme sykdommer).

Satser stort på Én helse-prosjekter

Veterinærinstituttet har satset stort på Én helse samarbeidsprosjekter innen EU som fokuserer på matbårne zoonoser, antibiotikaresistens og nye, smittsomme helsetrusler. Målsetningene er nettverksbygging, nye forskningsfunn, publikasjoner og harmonisering av data og metoder. Veterinærinstituttet deltar i hele 21 OHEJP-prosjekter, og har bidratt med betydelige midler i disse prosjektene, rundt 18 millioner kroner. EU finansier 55% av prosjektene mens de resterende 45% kommer fra institusjonene selv.

Aktuelt arbeid med Én helse på Veterinærinstituttet:

 

Foto: Colourbox.

Aktuelle lenker: 

Aktuelle nyhetssaker og video: 

Onsdag 28. september 2022 ble det markering av Verdens rabiesdag. Årets tema «Rabies: Én helse – null dødsfall» synliggjorde hvordan miljøet er koblet til både mennesker og dyr. Veterinærinstituttet deltar aktivt i det globale arbeidet for å bekjempe sykdommen rabies, der målet er å utrydde hundemediert rabies hos mennesker innen 2030.