Én Helse ved Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttets viktige samfunnsoppdrag er bl.a. å bidra til at norske dyr skal ha en god helse, men en viktig grunn til at instituttet jobber med dyrehelsen er å bidra til folkehelsen i et Én helse-perspektiv. Mennesker som spiser produkter fra eller lever tett på dyr, skal ha god helse.

Alle infeksjonssykdommer som har rammet oss mennesker, kommer tre av fire fra dyr. Og mange utbrudd av «nye» virus kommer av at folk og fe lever tett innpå hverandre i Asia. Syv av ti nye sykdommer kommer opprinnelig fra ville dyr.

Da Veterinærinstituttet var opprettet i 1891, var formålet å bli kvitt flere dyresykdommer som er farlige for både dyr og mennesker. Innen relativt få år var storfetuberkulose, smittsom kalvekasting og hønsetyfus utryddet i Norge. Alle disse er zoonotiske sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker – og omvendt. Sett fra veterinærmedisin har humanmedisin brydd seg for lite om at sykdommer kan spre seg fra dyr til mennesker. Det er dette som heter Én helse på norsk.

Veterinærinstituttet har som mål å være navet for utvikling av nasjonal kunnskap og kompetanse om Én helse. Noen må se hvordan alt henger sammen med alt innen biologien, økologien og medisinen, og se helsetrusler mot dyr, mot mennesker og i miljøet i et sammenheng. Én helse er et uttrykk for at alt henger sammen med alt. Det er heldigvis sjelden at f. eks. et virus går fra en dyreart til en annan, men det kan skje. Faren for folk er størst der det er tett kontakt mellom dyr og mennesker. Derfor har vi på våre kanter tradisjon for å skille våningshus og fjøs i fra hverandre.

En ettermiddag ved påsketider i 2016, meldte Veterinærinstituttet ifra til Mattilsynet om mistanke om fugleinfluensa på en fjørfegård i Austfold. Prøver fra et overvåkningsprogram for fjørfe viste at flere kalkuner hadde antistoffer mot influensa. Innen kort tid var et stort apparat mobilisert. Prøvetakingsutstyr var sendt fra Veterinærinstituttet, Mattilsynet satt opp sperringer rundt gården og myndighetene ble varslet. Krisestab bli satt, Veterinærinstituttet laget smittespredningskart og laboratorieansatte tok på seg å jobbe doble skift i ukene som kom. Fortsatt var det tidlig på fredagskvelden. Slik starta et detektivarbeid for å finne rett diagnose, finne smittekilden og avklare hvordan smitten kunne spre seg videre. Etter hektiske uker med omfattende tester, ble det klart at dette var vanlig sesonginfluensa, ikke fugleinfluensa. Fuglene viste seg å ha blitt smittet av en influensasyk gårdsarbeider. Det var altså menneske som hadde smittet dyrene, noe som sparte livet til fuglene. Det var godt å få avkreftet mistanken i Austfold. Dette eksempel viser hvor viktig det er at vi ser helsen til mennesker, dyr og i miljøet i lag.

Veterinærinstituttet vil fortsette med kunnskapsoppbygging, forskning og beredskap for å sikre Norge kompetanse og kapasitet til å kunne stå imot slike trusler. Her ønsker vi tett samarbeid med faggrupper som biologer, økologer, leger, epidemiologer, økonomer og statistikere fra flere faginstitusjoner, som går sammen om Én helse.

Veterinærinstituttet tar gjerne rollen som katalysator for tverrfaglig samarbeid om dette i Norge. Mange nye sykdommer har sitt opphav fra ville dyr. Å forstå sykdommene hos ville dyr og hvordan smitte kan overføres til andre dyr eller mennesker, er en viktig del av Veterinærinstituttet sitt samfunnsoppdrag. Én helse inkluderer òg resistens som i antibiotikaresistens. Det er en voksende trussel mot helsen for dyr og folk, og kan gjøre at livsviktige medisiner ikke fungerer. 

Resistente bakterier kan hoppe fra dyr til dyr eller folk. Dyreflokkene kan bli reservoar for resistente bakterier. Derfor har Norge – som eneste i verda – satsa på en brutal strategi med sterke tiltak mot resistente bakterier av typen MRSA i svinebesetninger. Målet er å nedkjempe smitte før det blir et samfunnsproblem. Norge ligger særdeles lavt i internasjonale sammenligninger av antibiotikaforbruk og -resistens. Totalsituasjonen innen Én helse er god, men vi må være aktive for å holde på dette fortrinnet. Vi har mange gode grunner til å være glade for å bo i Norge.