I følge Dyrevelferdsloven har vi alle en plikt til å hjelpe dyr, også viltlevende dyr:
«Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid».
Avliving av skadet vilt
Avlivingen skal skje på dyrevelferdmessig og humant vis, slik at dyret lider så lite som mulig. I de fleste tilfeller innebærer det at man overlater selve avlivingen til folk fra den kommunale viltforvaltningen, eller i det minste en vant jeger.
Ved viltpåkjørsel ring 02800 for å kontakte lokalt politi.
Klarer en ikke å få slik hjelp innen rimelig tid, kan en ta livet av et mindre dyr ved å bedøve det med et kraftig slag mot pannen, fulgt av rask avliving ved overskjæring av halspulsåren. Avliving av store dyr som hjort og elg skal bare gjøres med egnet skytevåpen.
Du kan finne mer info om dette i Viltlovens Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.
Mistanke om smittsom dyresykdom?
I følge Matloven har enhver plikt til å varsle Mattilsynet dersom det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Når man finner viltlevende dyr som er syke eller døde, må man altså vurdere om de kan ha en smittsom sykdom. Dette er ikke enkelt, men ser man at dyret har ytre skader som brudd eller sår, så er det rimelig å anta at årsaken er fall, trafikkulykke, skadeskyting eller liknende.
Finner man ikke tegn til ytre skade, så bør verken legmann, jeger eller folk fra viltforvaltningen håndtere dyret mer enn ytterst nødvendig, men kontakte Mattilsynet (telefon 22 40 00 00) slik at en veterinær kan vurdere om det foreligger mistanke om smittsom sjukdom.
Å få oversikt over hva slags sykdommer som finnes hos viltlevende dyr er svært viktig for å kunne opprettholde sunne viltbestander der dyra har gode livsvilkår. Det er også viktig kunnskap med tanke på smittefare til husdyr og mennesker, og for å oppdage miljøendringer som påvirker dyras helse.
Sende inn døde dyr for sykdomsdiagnostikk
I samråd med Mattilsynet og/eller den kommunale viltforvaltningen kan man sende inn hele dyr eller prøver fra disse til Veterinærinstituttet for sykdomsdiagnostikk. Det er ønskelig at Veterinærinstituttets vilthelsepersonell kontaktes på telefon eller e-post før innsendelse (se kontaktinfo til relevante ansatte nederst på viltsiden).
Mindre dyr kan sendes med Postens «Ekspress over natten» så lenge de pakkes inn og merkes i følge instruks under innsending av prøver. Større dyr må kjøres inn til Veterinærinstituttet. Les mer om forsendelse av døde dyr til Veterinærinstituttet.
Obduksjon av alle viltlevende arter foretas ved Veterinærinstituttet i Oslo. Dyr som er så store at de ikke kan sendes i posten, men må kjøres inn, kan også obduseres ved de regionale laboratoriene i Sandnes, Trondheim og Tromsø.
Undersøkelser av viltlevende dyr ved Veterinærinstituttet er uten kostnader for innsender, men porto eller annen inntransport må dekkes av den som sender inn. Ved mistanke om smittsom dyresykdom er det Mattilsynet som foretar innsendelsen.
Tilsynelatende forlatte dyre- og fugleunger
På våren og forsommeren må man være oppmerksom på at mange dyre- og fugleunger kan finnes tilsynelatende alene og forlatt. For eksempel rådyrkje og hareunger ligger slik og trykker. Slike dyr skal under ingen omstendighet tas hånd om. Man skal heller fjerne seg fra stedet og eventuelt komme tilbake senere for å se hvordan det går.