Epizootisk hemoragisk sykdom

Sykdommen overføres med sviknott og kan gi alvorlig sykdom og høy dødelighet hos hjortedyr. Epizootisk hemoragisk sykdom er en liste 1-sykdom og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Epizootisk hemoragisk sykdom, eller Epizootic haemorragic disease (EHD) på engelsk, skyldes et virus i slekten Orbivirus. Det finnes minst åtte serotyper, og EHD-virus har immunologisk kryssreaksjon med virus i blåtungevirusgruppen.

EHD-virus kan infisere de fleste ville og tamme drøvtyggere. Det er særlig hjortedyr og storfe som utvikler klinisk sykdom. Det er også påvist antistoffet mot EHD-virus hos en rekke arter ut over dette, blant annet sau, geit og kamelider, uten at infeksjonen nødvendigvis gir klinisk sykdom.

Det er ikke noe som tilsier at sykdommen kan smitte til mennesker. 

Viruset overføres av biologiske vektorer, særlig sviknott (Culicoides spp). I tempererte områder forekommer smitte særlig på sensommeren og høsten, når bestanden av sviknott er størst.

Sykdomstegn og diagnostikk

Inkubasjonstiden er estimert til 2-10 dager. Sykdommen kan opptre perakutt, akutt eller kronisk.

Kliniske tegn er særlig fremtredende og alvorlige hos hjortedyr, som kan få feber, nedsatt appetitt, uttalt sikling, ødem i hodet, hyperemi i munnslimhinnen. Ved mer langvarig sykdom kan det oppstå erosjoner og ulcerasjoner i munnhulen. Ved alvorlig sykdom kan det forekomme blødninger med blodig diaré og død.

Mange infeksjoner hos storfe er subkliniske, mens akutte utbrudd kan gi feber, nedsatt allmenntilstand, stiv gange og halthet, redusert melkeproduksjon, lesjoner i munnhule, økt sikling, nese- og øyeflod. Aborter er også rapportert.

Diagnostikk

Virus kan påvises ved hjelp av PCR i blod eller vevsprøver fra milt, lunge, lymfeknuter og lever. Serologiske undersøkelser kan brukes til å påvise antistoffer mot viruset i serum.

Differensialdiagnoser

Hos hjortedyr kan EHD ikke skille klinisk fra blant annet blåtunge og munn- og klauvsjuke. Hos storfe er viktige differensialdiagnoser blåtunge, bovin virusdiaré, munn- og klauvsjuke, infeksiøs bovin rhinotrakeitt, veskulær stomatitt, ondartet katarrfeber og bovine ephemeral fever.

Forekomst

EHD forekommer i Nord- og Sør-Amerika, Asia, Afrika og Australia. Det er også påvist EHD-virus i flere land rundt Middelhavet og de siste årene har det vært en geografisk utvidelse av EHD til nye områder i Europa. Sykdommen ble første gang rapportert hos storfe og hjort i Spania og Italia i 2022, og deretter i Frankrike og Portugal i 2023 og Andorra i 2024. De nordligste tilfellene var nær Nantes i Nord-Frankrike. 

Tiltak

Sykdommen er en Liste-1 sykdom og mistanke om sykdom hos hjortedyr, storfe eller andre klauvdyr skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Mattilsynet vil vurdere om prøver skal sendes inn.