Pasteurella blir til Phocoenobacter

Forskere ved Veterinærinstituttet har jobbet med å karakterisere bakteriene som gir sykdommen Pasteurellose på norsk laks og rognkjeks. Sykdomsnavnet kan beholdes, men det har kommet nye bakterienavn.

Bildet viser Snorre Gulla, Hanne Nilsen og Duncan Colquhoun som har bidratt i arbeidet med å klassifisere bakteriene. Foto:
Snorre Gulla, Hanne Nilsen og Duncan Colquhoun har bidratt i arbeidet med å klassifisere bakteriene. Foto:

Sykdommen pasteurellose har siden 2018 etablert seg som endemisk i norsk fiskeoppdrett. Bakteriene som forårsaker pasteurellose i Norge lignet bakterien Pasteurella skyensis som er assosiert med sykdommen i Skottland. Den norske varianten fikk derfor arbeidsnavnet Pasteurella atlantica for et par år tilbake. 

I en annen slekt

Omfattende karakterisering av bakteriene bekrefter nå at de norske isolatene, dyrket fra både laks og rognkjeks, ligger nærmere en bakterie i slekten (genuset) Phocoenobacter enn med arter innen genuset Pasteurella (begge genus tilhører fortsatt familien Pasteurellaceae). Phocoenobacter-slekten er tidligere oftest identifisert hos hvaldyr.

Nye navn internasjonalt godkjente

Nye navn er nå godkjent og publisert i International Journal of Systematic and Evolutionary Microbiology – IJSEM. Den Norske arten har to forskjellige genetiske og fenotypiske linjer, henholdsvis assosiert med atlantisk laks og rognkjeks, og navnene som er godkjent på underartene er Ph. atlanticus subsp. atlanticus og Ph. atlanticus subsp. cyclopteri.

Pasteurella skyensis som også ble funnet i Norge for noen få år siden, hører også hjemme i slekten Phocoenobacter, og har endret navn til Phocoenobacter skyensis.

Likevel mener forskerne at begrepet ‘pasteurellose’ kan benyttes som navn på sykdommen, siden Phocoenobacter inngår i bakteriefamilien Pasteurellaceae.

Hanne Nilsen er førsteforfatter og Snorre Gulla sisteforfatter for den vitenskapelige artikkelen. Duncan Colquhoun har vært prosjektleder for prosjektet pasteurellose hos norsk laks som er finansiert av FHF.

Her kan du lese publikasjonen i Microbilology Society →

Del artikkel