Mattilsynet har denne uken mottatt bekymringsmeldinger om fravær av edelkreps i Mossevassdraget fra Mjærvann og Hobølelva nedstrøms til Elvestad. Dette strekket har normalt gitt god fangst av edelkreps. Krepsepest kunne derfor ikke utelukkes selv om funn av død kreps så langt har uteblitt. Fylkesmannen har også undersøkt området, og konstatert fravær av kreps men for øvrig ingen tegn til påvirkning av fisk eller bunndyr.
DNA-spor fra Aphanomyces astaci påvist i vannet
Bruk av ny metodikk for påvisning av miljø DNA (eDNA) direkte fra vannet gjør det mulig å påvise smittestoff i fravær av døde dyr. Slik metodikk er utviklet for krepsepest, og er også tatt i bruk i overvåkningsprogrammet for krepsepest. Et team fra Veterinærinstituttet som denne uken jobbet i felt med vannprøvetaking for forsknings- og overvåkningsformål la turen om Ytre Enebakk den 10. august for å følge opp mulig mistanke om krepsepest i den krepsetomme delen av Mossevassdraget.
Vann ble filtrert på stedet gjennom glassfiberfiltre som fanger opp smittestoffet (2 x 5 liter per prøvepunkt) fra 5 prøvepunkter (figur 1). DNA ble isolert fra filtrene og deretter analysert med astsspesifikk kvantitativ PCR som påviser og kvantifiserer DNA fra eggsporesoppen A. astaci. I begge prøvene fra Tangenelva var sterkt positive for A. astaci (krepsepest-agens), mens alle andre prøver var negative.
Indikasjon på pågående utbrudd i Tangenelva
- Det ble påvist høye konsentrasjoner av DNA fra smittestoffet i Tangenelva, tilsvarende ca 120 A. astaci sporer per liter vann. Så høye nivåer med krepsepestsmitte i vannet finner vi kun under pågående utbrudd, forteller Trude Vrålstad ved Veterinærinstituttet.
I en innsjø med smittebærende signalkreps kan for eksempel nivåene av smittestoff tilsvare ca én spore per liter vann, mens under utbruddssituasjoner vi har studert både i Finland og Norge kan nivåene komme over 100 sporer per liter vann.
Det ble også funnet rester av krepseskall i nedstrøms demningen ved Steinkistedammen i Tangenelva. Disse er nå analysert og krepsepest påvist fra flere delprøver av skallene.
Krepsepesten trolig spredd oppstrøms
Påvisning av A. astaci i Tangenelva er et sterkt indisium på at det er krepsepest som har ført til utryddelse av edelkreps i Hobølelva og Mjærvannet. Fravær av smitte i vannet her kan tyde på at en utbruddsituasjon er tilbakelagt på denne strekningen, og at smitten har spredt seg oppstrøms.
Det er ikke uvanlig at krepsepest spres oppstrøms via fisk, båter og utstyr som ikke er desinfisert. Fraværet av kreps under høstens krepsefiske i Mjær og Hobølelva, samt manglende funn av død kreps, kan bety at utbruddet har startet i Hobølelva allerede sent i fjor eller tidlig i våres. Påvisningen av smittestoff i Tangenelva kan være «siste fase» av et utbrudd der pesten har nådd et spredningshinder ved demningen mot Våg.
Stor smittefare i området
Det er nå stor fare for spredning av krepsepest i området. Det fanget godt med kreps i Våg i år, som bare ligger en demning unna det sannsynlig pågående utbruddet i Mjær. Det er særdeles viktig at krepsefiskere desinfiserer alt utstyr mellom lokaliteter for å unngå videre spredning av krepsepest. Les mer om dette i brosjyren om kreps og krepsing.
Nasjonal sykdom
Krepsepest er dødelig for all ferksvannskreps som ikke er av Nord-Amerikansk opprinnelse, inkludert vår egen Edelkreps (Astacus astacus). Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, og er en Liste 3 sykdom. Forekomst av eller mistanke om krepsepest skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Dersom du finner syk eller død kreps må Mattilsynet varsles på telefon 22 40 00 00 (se www.mattilsynet.no). Videre forsendelse av kreps til Veterinærinstituttet for undersøkelse ivaretas av Mattilsynet med mindre annet avtales. Veterinærinstituttet undersøker slik kreps med tanke på krepsepest.
Strakstiltak
Mattilsynet innfører nå restriksjoner i området som medfører forbud mot krepsing. Les mer om dette på Mattilsynets hjemmesider.
Les mer om kreps og krepsepest:
· Veterinærinstituttets temaside om krepsepest
· Veterinærinstituttets temaside om tifotkreps
Kontakt ved Veterinærinstituttet