Porcin epidemisk diaré – PED

Porcin epidemisk diaré er ein liste 2-sjukdom forårsaka av eit alphacoronavirus som gir kraftig diaré hos gris, med akutt dødelegheit, særleg hos spedgris. Førekomst av eller mistanke om PED skal straks rapporterast til Mattilsynet. Smittestoffet er aldri påvist i Noreg.

Smittestoff og smittevegar

Porcin epidemisk diaré (PED) er ein smittsam virusinfeksjon som skuldast eit alphacoronavirus i familien Coronaviridae. Andre aktuelle alphacoronavirus hos gris er TGE (transmissible gastroenteritis), ein liste 1-sjukdom med svært liknande klinisk manifestasjon som PED, og PRCV (Porcine respiratory coronavirus) som er ein liste 3-sjukdom i Noreg og i liten grad fører til klinisk sjukdom. Coronavirus er generelt store virus kjenneteikna av stor mutasjonsevne, og PEDV er inndelt i to ulike stammar, med klassisk PEDV som oppstod på 1970-talet, og «emerging» PEDV som oppstod etter 2010. Det finst ulike variantar av PEDV med ulik evne til å forårsaka sjukdom. Det har i løpet av 2010-talet vore fleire store, tapsbringande utbrot av PED i Asia og Amerika.

Viruset smittar hovudsakleg gjennom direkte og indirekte fekal-oral smitteveg, og gjennom kontaminerte vehiklar som utstyr, fôr, transportmidlar og personell. Ein ser oftare utbrot med PEDV i vinterhalvåret. Det har truleg å gjera med at viruset er meir motstandsdyktig i kaldt klima og derfor kan smitta meir effektivt mellom besetningar under slike forhold.

PEDV fører berre til sjukdom hos gris.

Sykdomstegn og diagnostikk

Sjukdomsutviklinga ved PED avheng av alderen grisen har ved infeksjon, samt virulens hos den aktuelle PEDV-stamma, smitteveg og dose.

Klinisk gir PED og TGE relativt like sjukdomsteikn og lesjonar. PED er kjenneteikna av akutt, vassen diaré, oppkast og anoreksi som kan råka alle aldersgrupper, men som typisk har eit særleg alvorleg forløp hos spedgris. Sjukdomen kan føra til dødelegheit på mellom 50 og 100% hos spedgris i første leveveka, som døyr av dehydrering etter massive væsketap gjennom diaré. Hos eldre grisungar og vaksen gris søkk mortaliteten, og sjukdomen er oftast sjølvavgrensande med tilfriskning etter om lag ei veke. Etter akutte utbrot kan ein oppleva persistent diaré hos gris etter avvenning, medan spedgrisen vil vera beskytta gjennom antistoff frå purka.

Lesjonar er avgrensa til tynntarmen, som makroskopisk er dilatert og fylt med tyntflytande, gul væske. Histopatologiske funn inkluderer avkorting av tarmtottane, vakuolisering og syncytieformasjon, samt tap av tarmepitel.

Påvising av PED-virus eller spesifikke antistoff er nødvendig for å stilla diagnosen.

Differensialdiagnosar

Den viktigste differensialdiagnosen i Noreg er spedgrisdiaré grunna infeksjon med E. coli, men til forskjell frå PED råkar som regel ikkje kolidiaré eldre gris. Internasjonalt er i tillegg særlig annan koronavirusenteritt (TGEV), men også tarmbrann forårsaka av Clostridium perfringens type C, aktuelle differensialdiagnosar til akutt og alvorleg diaré hos spedgris.  

Forekomst

PED-viruset vart første gong påvist i Belgia i 1978 som årsak til eit TGE-liknande sjukdomsutbrot og er i dag spreidd over store delar av verda, både i form av isolerte sjukdomsutbrot og større epidemiske utbrot.

PED er aldri påvist i Noreg.

Overvaking

PEDV har sidan 1994 blitt overvaka som del av OK-programmet for spesifikke virussjukdomar hos svin. Det er Mattilsynet som tek ut prøvar, medan Veterinærinstituttet har ansvar for plan for prøveuttak, analyse, rapportering til Mattilsynet, samt årsrapport for OK-programmet. (lenke)

Tiltak

PED er ein nasjonal liste 2-sjukdom. Førekomst av eller mistanke om PED skal straks rapporterast til Mattilsynet.