Enzootisk bovin leukose
Enzootisk bovin leukose er en virussykdom som rammer storfe. De fleste infiserte dyr er subkliniske, men noen utvikler persistent lymfocytose og et fåtall lymfosarkomer.
Sykdommen er en liste 2-sykdom, og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet.
Smittestoff og smitteveier
Enzootisk bovin leukose (EBL) er en virussykdom hos storfe forårsaket av bovint leukemivirus, et virus i familien Retroviridae. Storfe kan smittes i alle aldre, også i fosterlivet. Infeksjonen er livsvarig.
Viruset finnes hovedsakelig i infiserte lymfocytter og smitte skjer ved overføring av virusinfiserte celler mellom dyr, hovedsakelig gjennom blod og andre kroppsvæsker som inneholder slike celler. Naturlig smitte forekommer blant annet i forbindelse med kalving. Indirekte smitte kan skje via blodforurenset utstyr som kanyler, kirurgiske instrumenter og hansker brukt ved rektalundersøkelser, samt mekanisk med blodsugende insekter, særlig klegg.
Begrepet leukose eller enzootisk bovin leukose bør bare brukes om lymfosarkomer som skyldes infeksjon med bovint leukemivirus. Mottakeligheten for vedvarende lymfocytose, og muligens også tumorutvikling er genetisk betinget.
Sykdomstegn og diagnostikk
De fleste infiserte dyr utvikler aldri klinisk sykdom. En andel av infiserte storfe over tre års alder utvikler vedvarende lymfocytose, og et mindre antall utvikler lymfosarkomer i ulike organer.
De kliniske tegnene avhenger av hvilke organer som er affisert og er ofte uspesifikke. Vanlige tegn inkluderer: nedsatt matlyst, vekttap, nedsatt allmenntilstand, fordøyelsesforstyrrelser, generalisert forstørrede lymfeknuter og i enkelte tilfeller nevrologiske manifestasjoner.
Storfe som utvikler lymfosarkomer kan dø plutselig eller etter en periode med gradvis sykdomsutvikling.
Diagnostikk
Infeksjon kan påvises ved PCR på blod eller tumorvev. Antistoffer mot viruset kan påvises ved serologiske undersøkelser, som ELISA, i serum eller melk.
Ved obduksjon kan lymfeknuter og en rekke organer være infiltrert av neoplastiske lymfoide celler, for eksempel løpe, hjerte, milt, lever, nyrer, lunger og livmor.
Vil du ha undersøkt prøver for enzootisk bovin leukose?
Ved mistanke om sykdom: varsle Mattilsynet (22 40 00 00). De vil vurdere om det skal tas prøver for innsending til Veterinærinstituttet.
Differensialdiagnoser
Sporadisk bovin leukose er ikke forbundet med infeksjon med bovint leukemivirus. Denne typen omfatter juvenil form hos kalver, tymusform og hudform av lymfom og har ukjent årsak.
Differensialdiagnoser er andre årsaker til lymfom eller lymfosarkomer hos storfe.
Forekomst
Enzootisk bovin leukose forekommer i mange deler av verden. De fleste land i Europa har oppnådd offisiell fristatus gjennom overvåkings- og bekjempelsesprogrammer.
I 1990-årene ble sykdommen kartlagt i Norge, og de få dyrene som var positive ble slaktet. Det siste tilfellet ble påvist i 1997, og i 2007 fikk Norge offisiell fristatus for sykdommen.
Overvåking
Norge har et aktivt overvåknings- og kontrollprogram for enzoonotisk bovin leukose hvor det samles inn et utvalg tankmelkprøver fra melkebesetninger og blodprøver fra kjøttfe.
Gå til overvåkingsprogrammet for enzoonotisk bovin leukose.
Tiltak
Ved mistanke eller påvisning av sykdommen kan Mattilsynet iverksette restriksjoner og pålegge nødvendige smittebegrensende tiltak i samsvar med gjeldende regelverk. Les mer på Mattilsynets nettsider.
Det finnes ingen kommersielt tilgjengelig vaksine mot EBL.
God hygiene ved bruk av kanyler, kirurgisk utstyr, hansker brukt ved rektalundersøkelser og lignende som kan forurenses med blod er viktig og reduserer risikoen for overføring av sykdom mellom individer.