Bovin trichomoniasis

Sykdommen er en liste 2-sykdom, og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Bovin trichomoniasis skyldes Tritrichomonas foetus, en protozo (encellet parasitt) med fire flageller som brukes til å bevege seg. Tre flageller lokalisert foran på cellen og én bak. Parasitten finnes hovedsakelig under forhuden hos okser og i kjønnsveiene hos kyr.

Smitte skjer hovedsakelig ved naturlig paring. Parasitten kan også overføres mekanisk ved kunstig inseminering med sæd fra infiserte okser.

Okser over 3-4 år er det viktigste smittereservoaret fordi infeksjonen ofte blir langvarig hos eldre okser. Hos yngre okser kan infeksjonen være forbigående, og kyr vil vanligvis kvitte seg med infeksjonen innen 90 dager.

Sykdomstegn og diagnostikk

Hos okser gir infeksjonen vanligvis ingen kliniske tegn. Hos kyr kan infeksjonen føre til omløp, uregelmessige brunstsykluser, abort, utflod og livmorbetennelse.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved påvisning av T. foetus i prøver fra kjønnsveiene. Hos okser er forhudssmegma det viktigste prøvematerialet, mens vaginalt slim kan undersøkes hos kyr. Ved abort kan også fosterhinner eller fosteret undersøkes.

Påvisning kan gjøres ved mikroskopering etter dyrkning eller ved PCR. Direkte mikroskopi av prøvematerialet kan ha lav sensitivitet fordi antallet parasitter kan være lavt. Dyrkning kan derfor brukes til å oppformere parasitten før mikroskopisk undersøkelse. PCR kan brukes direkte på kliniske prøver. Det er viktig å skille T. foetus fra andre trichomonader som kan forekomme som forurensning i prøver fra storfe.

Differensialdiagnoser

Viktige differensialdiagnoser ved nedsatt fruktbarhet, pyometra og abort er bovin genital campylobakteriose, leptospirose, brucellose, neosporose, bovin virusdiaré, infeksiøs pustuløs vulvovaginitt og andre infeksiøse eller ikke-infeksiøse årsaker.

Forekomst

Bovin trichomoniasis har verdensomspennende utbredelse. Forekomsten er redusert i områder der kunstig inseminering er utbredt, mens sykdommen fortsatt er viktig i områder med utstrakt bruk av naturlig paring. Sykdommen forekommer blant annet i Amerika, Australia, Sør-Afrika og Øst-Europa, særlig der hvor naturlig paring er utbredt.

I Norge har bovin trichomoniasis aldri vært påvist, og vi har passiv overvåkning for sykdommen ved klinisk mistanke. I Skandinavia ble bovin trichomoniasis sist påvist i Danmark i 1990.

Tiltak

Bovin trichomoniasis er en liste 2-sykdom, og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet.

I land der parasitten forekommer vil bruk av kunstig inseminering, kontroll av avlsokser og bruk av yngre okser være viktige tiltak for å redusere forekomsten.

Ved import av storfesæd stilles det krav til helsestatus og testing av avlsokser, blant annet for trichomoniasis.