Bovin genital campylobakteriose

Sykdommen smitter hovedsakelig ved naturlig paring eller kunstig inseminering. Sykdommen er en liste 2-sykdom, og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Bovin genital campylobakteriose skyldes bakterien Campylobacter fetus subsp. venerealis, en underart av Campylobacter fetus. Bakterien er en gramnegativ buet stav.

Bakterien har affinitet for kjønnsorganene hos både okser og kyr. Smitte skjer hovedsakelig ved naturlig paring, men kan også overføres ved kunstig inseminering med sæd fra infiserte okser. Okser er derfor et viktig smittereservoar og kan være infisert uten tydelige kliniske tegn.

Sykdomstegn og diagnostikk

Infeksjon med C. fetus subsp. venerealis kan føre til redusert fruktbarhet, omløp, tidlig embryodød og abort. Infeksjon hos kyr kan også gi betennelse i livmor og eggledere. Sykdommen kan gi betydelige reproduksjonsproblemer i smittede besetninger. Hos okser gir infeksjonen vanligvis ikke kliniske tegn, men bakterien kan persistere i forhuden og gjøre oksen til en langvarig smittekilde.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved påvisning av bakterien i prøver fra kjønnsveiene eller abortmateriale. Hos okser er forhudssmegma eller sæd aktuelle prøvematerialer, mens vaginalt slim kan undersøkes hos kyr. Ved abort er fosterhinner samt lever, lunger og mageinnhold fra fosteret egnet prøvemateriale.

Dyrkning med identifikasjon av C. fetus subsp. venerealis er anbefalt diagnostisk metode. Det er viktig å skille C. fetus subsp. venerealis fra andre underarter av C. fetus, som også kan forekomme hos storfe. Immunofluorescens og antigenpåvisning med ELISA kan brukes som supplerende metoder, men skiller ikke pålitelig på underarts-nivå. Serologi er ikke egnet som diagnostisk metode på enkeltindivid-nivå. Bakterien kan danne S-former som ses som silhuetten av en flygende måke og spiraler ved mikroskopundersøkelse.

Differensialdiagnoser

Viktige differensialdiagnoser ved nedsatt fruktbarhet, omløp og abort hos flere dyr i besetningen er bovin tritrichomoniasis, infeksiøs pustuløs vulvovaginitt, bovin virusdiaré, leptospirose og andre infeksiøse eller eller ikke-infeksiøse årsaker til reproduksjonsproblemer.

Forekomst

Bovin genital campylobakteriose forekommer i mange deler av verden, men det finnes begrenset kunnskap om den globale forekomsten. Manglende overvåkning i mange land gjør det vanskelig å sammenligne forekomsten mellom land. Sykdommen er særlig knyttet til driftsformer der naturlig paring er vanlig.

I Skandinavia ble sykdommen påvist sist i Danmark i 1995 og i Norge i 1966. Sykdommen er aldri påvist i Finland, mens det ikke er rapportert tilfeller i Sverige de siste 40 årene.

Tiltak

Bovin genital campylobakteriose er en liste 2-sykdom, og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet.

Ved import av storfesæd stilles det krav til helsestatus og testing av avlsokser, blant annet for bovin genital campylobakteriose.