Alle nyheter
Tidligere i år ble det for første gang påvist Seoul hantavirus i Sverige. Viruset ble funnet hos en tamrotte som var importert fra England hvor viruset er funnet både hos ville og tamme rotter det siste året. Veterinærinstituttet har ikke påvist Seoul hantavirus i Norge.
I Mozambique mangler størstedelen av befolkningen fremdeles trygt drikkevann til tross for tilgang på nok vann til å dekke behovet. Vannet forurenses først og fremst av avløp fra husholdninger, landbruk og industri, men stigende interesse for utnyttelse av naturgass, metaller og andre ressurser i kystområdene øker også faren for drikkevannsforurensing.
Rapporten over PD-tilfeller fra januar til oktober i år, er nå publisert.
Gjellesykdommer er en medvirkende årsak til tap av norsk oppdrettslaks i sjøvannsfasen. Dette er et sykdomskompleks som har flere årsaker. Mikroorganismer i form av bakterier og encellede parasitter blir påvist i syke gjeller. Amøbegjellesykdom (AGD) er forårsaket av amøben Paramoeba perurans. Sykdommen har gitt store problemer i lakseoppdrett i Irland og Skottland de siste årene og er nå også en trussel for norsk oppdrettsnæring. Veterinærinstituttet inviterer til seminar i mai 2014.
Denne høsten har amøbegjellesykdom (AGD) hatt en eksplosiv spredning til norske oppdrettsanlegg. Amøben er påvist i mer 50 lokaliteter fra Vest-Adger til Trøndelag og mange steder skjer sykdomsutviklingen svært raskt.
Matbåren sykdom knyttet til frukt og grønnsaker øker. Hvorfor skjer dette og hva er risikofaktorene i produksjon av frukt og grønnsaker?
Når sykdommen bovin virusdiaré (BVD) ikke har blitt påvist hos norsk storfe de siste 7 årene – er den da borte?
Master i mattrygghet, Lada Ivanova som arbeider ved Veterinærinstituttet, disputerer 25. oktober 2013 for graden dr.philos. ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Enniatins from Fusarium fungi. Their biological activities and biotransformation in a food and feed safety perspective”
Det ble registrert åtte nye tilfeller av PD (mistanke og bekreftet) i september
Helt ukjente genmodifiseringer kan utgjøre en trussel for helse, miljø og samfunn. Fram til nå har det å avsløre slike genmodifiseringer vært som å lete etter en nål i en høystakk. En ny og effektiv metode for å identifisere helt ukjente genmodifiseringer er nå utviklet og testet ut gjennom kinesisk-norsk-slovensk samarbeid. Den nye metoden er et viktig gjennombrudd for framtidig kontroll med ukjent GMO.
