Svinehelse og dyrevelferd i Norge

Veterinærinstituttet har bistått NRK i forbindelse med saken der aktivister har tatt seg inn i norske svinebesetninger og filmet. Her forklarer vi kort om bistanden vi har gitt NRK, og forteller gjennom spørsmål og svar hvordan vi søker å bidra til stadig bedre svinehelse og dyrevelferd samt å unngå alvorlige sykdommer. Videre ser vi på regelverket, hva som er forventet for å ivareta griser godt og hvorfor dette er viktig for grisen.

I forbindelse med sitt redaksjonelle arbeid med saken, tok NRK kontakt med Veterinærinstituttet ved veterinærene Carl Andreas Grøntvedt og Cecilie Mejdell. De to, som er fagansvarlige for henholdsvis for svinehelse og dyrevelferd, har sammen sett gjennom deler av filmmaterialet NRK sa de ville publisere. Grøntvedt og Mejdell har bistått NRK med å forklare om regelverk, produksjonsformer, grisens naturlige behov, helsemessige og velferdsmessige utfordringer samt å forklare hva man ser på filmutsnittene. Begge har dessuten vært intervjuet av NRK om helse og velferd for svin i Norge.

Regelverk

Norge har et regelverk for svinehold som gjennomgående er strengere enn det man finner i mange andre land. Dette gjelder for eksempel krav om at kastrering skal utføres av veterinær og at det skal benyttes bedøvelse og langtidsvirkende smertelindring, forbud mot halekupering og et generelt krav om løsdrift. Regelverkets krav er minimumsstandarder, slik som eksempelvis bestemmelser om minste areal for fødebinger eller plass for slaktegriser, angitt som fritt areal per gris avhengig av hvor mye de veier. At bestemmelsene er minumumsstandarder innebærer at disse kravene må overholdes. Reglene er imidlertid ikke til hinder for at man kan ha enda bedre forhold.

Hvordan skal det se ut i grisebingen?

Bingearealet kan være dekket av et tykt lag med halm eller strø, men mer vanlig er det å bruke et betonggolv som er strødd med spon slik at liggeplassen er bekvem, tørr og rein. Bruk av strø bidrar til bedre hygiene, og vil i tillegg kunne forebygge sår og skader. Det er også krav om at svin skal ha en gjødselplass som er separat fra liggeplassen. Denne delen av bingen skal være stor nok til at alle grisene kan ligge ned og hvile samtidig. Griser er i utgangspunktet renslige dyr og  foretrekker å gjøre fra seg på egnet gjødselplass, atskilt fra liggeplassen. Gjødselarealet etableres som regel i en del av bingen som har perforert golv slik at urin og møkk dreneres vekk. Drikkevann  finnes ofte i denne delen av bingen, men også en mindre del av fôrtroa kan være over gjødselplassen.

Griser er meget aktive, utforskende dyr og liker å bruke trynet til å undersøke ting. De skal derfor ha tilgang til et rotemateriale, for eksempel halm, gjerne også ulike leker, som bidrar til sysselsetting.

Et hovedinntrykk fra de filmene tatt av aktivistene som vi har sett, er dårlig hygiene i bingene, med noen svært skitne og våte binger og ditto griser. Dette gir et uhygienisk miljø med opphopning av smittestoffer og risiko for infeksjoner. Fuktig møkk/urin kan også gi opphav til forhøyede konsentrasjoner av gjødselgasser som ammoniakk, som er ubehagelig for grisene. Et vått underlag er ubekvemt å ligge på og grisene taper kroppsvarme til underlaget. I tilfeller der bare en liten del av liggeareal er tørt, vil det ofte bli rift om denne.

God hygiene, med tørre og reine binger og nok bruk av strø og rotemateriale er viktig både for grisenes helse og velferd.

Er det lov å sperre griser inne i trange båser?

Griser skal ha plass til å legge seg, ligge i normal stilling og reise seg utvunget, og de skal kunne bevege seg rundt. Derfor er det ikke lenger tillatt å binde purker eller holde dem innesperret i båser (fiksering). Det finnes imidlertid noen unntak.  Ett unntak er at spesielt urolige purker kan fikseres i inntil en uke i forbindelse med fødsel. Dette er for å beskytte grisungene, siden urolige purker kan komme til å skade ungene sine. Det er også tillatt å holde griser innesperret på bås i forbindelse med inseminering eller veterinærbehandling. For spesielt urolige enkeltdyr kan bås benyttes over litt lenger tid mens de er i brunst. Dessuten er det ikke uvanlig å bruke båser i forbindelse med fôring, særlig for purker i drektighetstida. Da kan grisen få spise uforstyrret og grinda bak hindrer andre griser i å jage den ut. Oftest er porten designet slik at den åpner seg av seg selv når grisen rygger ut. Griser har behov for å bevege seg, så fiksering ut over et absolutt minimum er klart negativt for deres velferd.

Hva skal gjøres med syke og skadde dyr i et grisefjøs?

Dyr opplever smerte og frykt, og de kan føle seg syke og påkjente. Det er derfor svært viktig at gårdbruker har gode rutiner for å forebygge sykdommer og skader hos dyra. Likevel er det slik at skader og sykdom kan oppstå i alt husdyrhold, også i de beste besetninger. Det viktige er at sykdom og skader oppdages raskt og at det håndteres på en forsvarlig måte, slik at grisene ikke utsettes for unødig lidelse. Dette kan innebære at dyret settes i et rolig og beskyttet miljø i en sykebinge, at det gis ekstra tilsyn og stell, at dyret tilses og eventuelt behandles av veterinær, eller avlives om dyret har store smerter og/eller utsiktene til tilfriskning er dårlige. Det viktige er altså hvordan oppståtte skader og sykdommer håndteres i hvert enkelt tilfelle, og hva som gjøres for å forebygge det.

Det er mange bilder/filmer av dyr med skader og syke dyr i materialet fra aksjonistene. Noen skader er av eldre dato, noen ferske. Ut fra videoene og bildene alene er det vanskelig å si om tiltak er truffet, og hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt.   Skade og sykdom kan oppstå i alt dyrehold. Det springende punkt er hvordan skader og sykdom håndteres, at grisene gis forsvarlig behandling og oppfølging, ekstra tilsyn og stell og ved behov tilbys et beskyttet miljø i en sykebinge. Det kan også være aktuelt med veterinær konsultasjon og medisinsk behandling, eller forsvarlig avliving  om prognosen er dårlig.

Hvordan vurdere Veterinærinstituttets spesialister dyrevelferden på filmene?

Bingemiljøet i deler av materialet vi har sett er mangelfullt og bidrar ikke til god dyrevelferd. Mange binger er fuktige og skitne av møkk og urin, det er lite strø og rotemateriale. Et godt og hygienisk bingemiljø med rotemateriale som sysselsetter grisene bidrar til god velferd og virker forebyggende mot halebiting. Vi reagerer selvfølgelig på å se bilder av stygge hale- og bogsår, store brokk med sårdannelser, og dyr som halter og har vansker med å gå. Man skal reagere på dyr som har det vondt. Imidlertid mangler vi opplysninger om konteksten, det vil si om hva som er gjort før og hva som har skjedd etterpå, for eksempel hvorvidt det er iverksatt tiltak i besetningene, og om dyra er under behandling.

Oppsummert vil vi si at god bingehygiene, med tørre og reine binger og tilstrekkelig bruk av strø og rotemateriale som grisene kan aktivisere seg med, er viktig både for grisenes helse og velferd.

Er bildene er representative for norske grisefjøs?

Vi har vondt for å tro at bildematerialet som vi har sett skal være representativt for norsk svineproduksjon. Mattilsynet besøker nå 600 tilfeldig utplukkede svinebesetninger for nettopp å føre tilsyn med dyrevelferden, så etter det vil man ha et godt grunnlag for å vurdere hvordan dyrevelferden er i norsk svineproduksjon. Det er viktig å få dette dokumentert slik at en kan hindre at dyr lider unødvendig, og fremme god dyrevelferd i alle besetninger.

Aktuelle lenker

Del artikkel