Mistanke om bakteriell nyresyke hos rømt og vill laks i Orkla
I Mattilsynets overvåkingsprogram for vill laksefisk var én rømt oppdrettslaks og to voksne villaks PCR‑positive for Renibacterium salmoninarum, bakterien som forårsaker bakteriell nyresyke (BKD).
‒ Alle tre ble fanget i elva Orkla i Trøndelag sommeren 2025, sier Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet.
I alt 528 laksefisk ble undersøkt, herunder rømt og vill laks, sjøørret og noen få pukkellaks. Den smittede rømte hunnlaksen ble fanget tidlig i juni 2025 og ble sporet genetisk til rømningen fra lokalitet Reitholmen i mai 2024 (Sporbarhet AS). Den var full av intakt rogn som skulle vært gytt høsten 2024.
‒ BKD er en kronisk og mulig livsvarig sykdom der bakterien kan spres direkte mellom fisk og via vann. Bakterier i rognkorn kan også føre til spredning fra foreldre til avkom, forteller Garseth og fortsetter:
Funnet viser at laks kan være smittet og utgjøre en risiko mer enn et år etter rømmingen. Samtidig hadde denne laksen ikke bidratt i gytingen.
Bakgrunn for BKD overvåkingen
Siden 2022 har antall oppdrettslokaliteter som har fått påvist BKD økt i området fra nordlige Vestland til sørlige Trøndelag (PO4–PO6). En betydelig rømning skjedde fra én smittet lokalitet i mai 2024. De seneste utbruddene er registrert ved to sjølokaliteter i Hitra kommune våren 2026.
Som følge av situasjonen prioriterte Mattilsynet undersøkelser for R. salmoninarum i overvåkingsprogrammet for vill anadrom laksefisk. Veterinærinstituttet fikk ansvar for overvåkingsprogrammet i ferskvann, inkludert ungfisk og tilbakevandret voksen fisk. Havforskningsinstituttet fikk tilsvarende ansvar for overvåkingsprogrammet i sjøfasen.
Smittekilder versus smittepress
Det kan ikke utelukkes at vill laksefisk er en kilde til smitten. Samtidig er dimensjonene i oppdrett, med høyt antallet og tettheten av fisk, hyppige håndteringer (avlusing), samt flytting av fisk i felles brønnbåter, en tilrettelegging for oppformering og spredning av bakterien. I tillegg skjer uhell der smittet fisk rømmer slik det gjorde i mai 2024. Rømningshendelser og en stående biomasse av smittet fisk i sjøen, utgjør en smittefare også til villfisk.
Analyser basert på helgenom-sekvensering av R. salmoninarum viser at utbruddene i oppdrettsnæringen i perioden 2022-2024 ikke skyldes én enkelt smittekilde. Resultatene viser at utbruddene i Vestland fylke og på Sunnmøre har en annen kilde enn utbruddene i Trøndelag og på Nordmøre.
BKD påvist i Orkla tidligere
BKD har siden 1980 blitt påvist i et lite antall fisk i underkant av 20 norske elver, deriblant i en utvandrende smolt (i 1997) og to voksne hannlaks (i 2000) i Orkla. For å spore smitten i Orkla er det ønskelig å sammenligne genetikken til bakterier fra de nye funnene med utbruddene i Midt-Norge i senere år og i historiske påvisninger. Helgenom-sekvensering krever imidlertid dyrking av bakterien.
‒ Det ble forsøkt dyrking av bakterien for å kunne gjøre helgenom-analyser fra de tre individene som ble avdekt i overvåkingsprogrammet. Dessverre lyktes vi ikke med dette, forteller Garseth. Veterinærinstituttet vil følge opp funnene med nye undersøkelser i 2026 for å få bedre kunnskap om forekomst, smitteveier og mulig betydning for vill laksefisk.
Veterinærinstituttet ønsker å takke alle elveeierlag og enkeltpersoner som har bidratt med prøvemateriale og fisk til overvåkingsprogrammet.
