Den 30. juni meldte Veterinærinstituttet mistanke om krepsepest i Mysenelva oppstrøms Rustadfossen og bekjempelsessonen etter positiv påvisning av Aphanomyces astaci (krepsepestsmitte) i vannprøver med miljø-DNA metodikk. Funnet ble gjort i overvåkningsprogrammet for krepsepest. Norsk institutt for Naturforskning (NINA) koordinerte deretter teinefiske for kartlegging av edelkreps i området for mistanke. Dette ble utført av Utmarksforvaltningen og finansiert av Miljødirektoratet.

-Det ble samtidig søkt etter død edelkreps og gjort funn av to døde edelkreps 6. juli, som ble sendt til Veterinærinstituttet for analyse. Det ble påvist høye nivåer av Aphanomyces astaci i vevet til krepsen. Dette verifiserer mistanken om spredning og aktivt utbrudd av krepsepest i Hæravassdraget. Da Aphanomyces astaci sprer seg via sporer i vann, er det ekstra viktig å huske på å desinfisere alt av utstyr og båter som brukes i vassdraget, for å unngå videre spredning oppstrøms eller til andre vann/vassdrag, sier forsker ved Veterinærinstituttet David Strand.

Mattilsynet jobber nå med å vurdere utvidelse av soneforskriften i Hæravassdraget for å begrense og forebygge spredning av sykdommen til andre vassdrag.

Dersom du finner syk eller død kreps må Mattilsynet varsles på telefon 22 40 00 00. Videre forsendelse av kreps til Veterinærinstituttet for undersøkelse ivaretas av Mattilsynet med mindre annet avtales. Veterinærinstituttet undersøker slik kreps med tanke på krepsepest.

Tette edelkrepspopulasjoner i fare

Kartleggingsfisket etter edelkreps ga stedvis høy teinefangst oppstrøms Åmotveien, mens nedstrøms dette området var alle teiner tomme for kreps, noe som indikerer nylig krepsedød. Mange flotte edelkrepslokaliteter oppover i Hæravassdraget står nå i fare for å rammes. Arbeidet med å utrede vandringshindre og eventuelle tiltak for å bremse smittespredningen er nå i gang i et samarbeid mellom flere aktører, inkludert Indre Østfold kommune, Utmarksforvaltningen, Statsforvalteren, NINA, Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Spredningsfare

Det er høy spredningsfare både oppover i Hæravassdraget og ut av vassdraget. Husk derfor desinfeksjonskravet for alt utstyr før bruk annet sted for å forebygge videre spredning av smitte. Dette med hjemmel i §17 i dyrehelseforskriften som sier at «Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Brukt krepseredskap skal i tillegg tørkes og desinfiseres før ny sesong. Mattilsynet kan forby slik flytting dersom hensynet til å hindre smittespredning taler for det».

-Sporer fra A. astaci kan spres med vann, utstyr og båter fra smittede vassdrag. Derfor er det viktig at alle som har vært i kontakt med vassdraget desinfiserer båter og utstyr før dette brukes i andre vassdrag, eller andre steder i Hæravassdraget, understreker Strand.

Les mer om desinfeksjon i brosjyren om kreps og krepsing.

Nasjonal sykdom

Krepsepest er dødelig for all ferksvannskreps som ikke er av Nord-Amerikansk opprinnelse, inkludert vår egen Edelkreps (Astacus astacus). Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, og er en listeført liste F-sykdom (nasjonal sykdom).

• Mattilsynets nettmelding.
• Les mer om krepsepest og om overvåkingsprogrammet for krepsepest på våre nettsider.
• Les mer om fagområdet Miljø-DNA på våre nettsider.
• Soneforskrift: Forskrift om sone for å bekjempe den listeførte sykdommen krepsepest i Glomma, vassdragssystem 002, Innlandet og Viken

Kontaktperson ved Veterinærinstituttet: