Anbefaler å friskmelde Eidskog for krepsepest

Etter flere år med overvåking finansiert av Mattilsynet er det ikke funnet tegn til krepsepest eller signalkreps i viktige vassdrag i Eidskog. Derfor anbefales det nå å oppheve kontrollområdet som ble opprettet for å bekjempe sykdommen.

Edelkreps. Foto: David Strand, Veterinærinstituttet
Edelkreps. Foto: David Strand, Veterinærinstituttet

Etter flere år med overvåking finansiert av Mattilsynet er det ikke funnet tegn til krepsepest eller signalkreps i viktige vassdrag i Eidskog. Derfor anbefales det nå å oppheve kontrollområdet som ble opprettet for å bekjempe sykdommen.

– Etter krepsepestutbruddet i Buåa og Harstadsjøen i 2010, og i Vrangselva og Finnsrudselva (Billa) på Svensk side av grensen i perioden 2016-2018, er det gjennomført omfattende overvåking. Den viser at krepsepesten ikke har spredt seg videre og mest sannsynlig har forsvunnet fra de berørte vassdragene. Det er heller ikke funnet signalkreps, som kan spre krepsepest. Dette er gode nyheter for bestanden av edelkreps i området, sier David Strand, prosjektleder for friskmeldingsprogrammet og overvåkingsprogrammet for krepsepest.

Kort om krepsepest

Krepsepest er en dødelig sykdom for europeisk ferskvannskreps, inkludert edelkreps, og forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika hvor den lever parasittisk i skallet på nordamerikansk kreps, som tåler infeksjonen og kan fungere som smittebærere. Ulovlig innført nordamerikansk signalkreps er smittekilden i Norge.

Smitten spres ved sporer som kan følge med utstyr og båter som har vært i kontakt med infisert vann, eller ved ulovlig utsetting av nordamerikansk kreps, som signalkreps. Derfor er det viktig å desinfisere båter og utstyr ved flytting mellom vann og vassdrag, og å unngå å flytte kreps og fisk.

Krepsepest i elektronmikroskop. Foto: Jannicke Wiik-Nielsen, Veterinærinstituttet
Krepsepest i elektronmikroskop. Foto: Jannicke Wiik-Nielsen, Veterinærinstituttet

Aphanomyces astaci er avhengig av kreps som vert for å overleve. Ved et utbrudd vil smitten derfor ofte forsvinne etter at all edelkrepsen i et område er død. Dette kan skje relativt raskt i en innsjø, men i større vassdrag kan det ta mange år før smitten er helt borte.

Når smitten har forsvunnet fra et vassdrag, vil som oftest edelkreps kunne reetableres, enten naturlig eller ved utsetting. Er det derimot satt ut ulovlig signalkreps, vil reetablering normalt ikke være mulig, fordi arten bærer krepsepestsmitte og fungerer som et smittereservoar.

Resultater fra Buåa og Harstadsjøen

Edelkrepsen i Buåa og Harstadsjøen ble rammet av krepsepest i 2010. Allerede i 2005 ble det fanget og påvist signalkreps på svensk side av Buåa. Miljødirektoratet finansierte derfor bygging av en vandringssperre for å hindre videre spredning av signalkreps oppstrøms og inn i Norge. Sperren ble ferdigstilt i 2007. Til tross for dette ble edelkrepsbestandene oppstrøms sperren rammet av krepsepest i 2010.

I ettertid har Buåa-vassdraget blitt overvåket med burforsøk, miljø-DNA og teinefiske. I 2021–2022 ble det i tillegg gjennomført et omfattende nasjonalt friskmeldingsprogram i Buåa. Resultatene fra overvåkingen viser ingen funn av signalkreps på norsk side av vandringssperren, og ingen påvisning av krepsepestsmitte i vannprøver eller burforsøk.

Resultater fra Vrangselva, Veksa og Finnsrudselva

Selv om Vrangselva og Veksa i Eidskog kommune var de første elvene i Norge som ble rammet av krepsepest på 1970-tallet, har edelkrepsen senere klart å reetablere seg i vassdragene.

I 2016 ble det igjen påvist krepsepest i Vrangselva og i sideelva Finnsrudselva (Billa), men på svensk side av grensen. Overvåking i Finnsrudselva viste at smitten nærmet seg riksgrensen i 2018. Det ble derfor gjennomført tiltak med utfisking av edelkreps på norsk side for å redusere risikoen for videre spredning oppstrøms.

Miljø-DNA-overvåking i perioden 2017–2023, samt friskmeldingsprogrammet i 2024–2025, viser ingen påvisning av signalkreps eller krepsepestsmitte i Vrangselva, Veksa og Finnsrudselva. Samtidig er det fortsatt påvist edelkreps på norsk side i vassdragene.

Anbefaling

– Resultatene fra overvåkingen viser samlet sett at det ikke lenger finnes tegn til krepsepest eller signalkreps i de aktuelle vassdragene i Eidskog. Derfor anbefales det nå å oppheve forskriften om kontrollområde i kommunen, sier Strand.

Her kan du lese rapporten for friskmeldingen.

Her kan du lese overvåkingsrapporten for 2025.