Velferdsutfordringer hos arter brukt som rensefisk

Bakgrunn

Rensefisk omfatter rognkjeks og ulike leppefiskarter som brukes som en del av strategien for å bekjempe eller kontrollere lakselus. Grunnet utfordrende helse- og velferdssituasjon samt effektdiskusjoner, har bruken gått betydelig ned de siste fem årene. Over 24 millioner rensefisk ble likevel satt ut i 2024.

Blant leppefiskartene benyttes grønngylt, berggylt, bergnebb og gressgylt. Av disse er det kun berggylt som oppdrettes. De øvrige leppefiskartene samt noen berggylt er villfanget, mesteparten i Norge. Import fra Sverige og Storbritannia forekommer. Villfanget leppefisk har ukjent smittestatus og utgjør en stor biosikkerhetsrisiko. Fisken kan blant annet være bærer av Aeromonas salmonicida, bakterien som forårsaket atypisk furunkulose.

Rognkjeks benyttet som rensefisk er fra oppdrett. Fordelen med oppdrettet rensefisk er lavere risiko for overføring av sykdommer, mer stabil kvalitet og redusert fare for overbeskatning av ville bestander. Dessverre er det få tilgjengelige vaksiner for oppdrettet rensefisk, og det etterlyses også vaksiner med bedre effekt. Rognkjeks av mindre størrelse er mest effektive som lusebeiter (studier nevner <50 g).

Velferdsutfordringer

Dødelighet og annet tap hos ulike arter rensefisk i oppdrett med laksefisk er og har vært et stort velferdsproblem. I tillegg har det vært utfordrende å beregne prosentvis dødelighet og i 2024 ble 12,7 millioner rensefisk registret som døde. Dette tallet inkluderer rensefisk som er selvdød, avlivet på grunn av sykdom og avlivet i forbindelse med utfisking og utslakting. I tillegg kommer det udokumenterte tapet. Tallgrunnlag for beregning av overlevelse har derfor vært utfordrende.

Av ulike helse- og velferdsutfordringer i settefiskfasen er finneslitasje og subotimalt stell angitt som spesielt problematiske. Dette kan blant annet gi nedsatt tilvekst og påvirke overlevelsen til fisken når den sette ut i merd sammen med laksefisk. Berggylt er en art det er vanskelig å oppdrette, blant annet fordi den har små larver som krever levende fôr. Levendefôret som brukes i dag er trolig suboptimalt, og kan påvirke larvens utvikling negativt i form av deformiteter og tidlig død. Skjelettdeformiteter hos oppdrettet berggylt er vanlig og påvirker både velferden og effektiviteten som lusespiser.

For rognkjeks i merd med laksefisk, er det medikamentfri avlusing, håndtering og avmagring som regnes som de tre viktigste årsaken til dødelighet og redusert velferd (Fiskehelserapporten 2024). Medikamentfri avlusning har blitt angitt som det viktigste problemet i perioden 2020-2022, selv om regelverket krever at rensefisk fjernes før behandling mot lakselus. Rensefisk tåler håndtering som trenging, håving og pumping dårligere enn laksefisk, dette bør derfor unngås. Mattilsynet har i sin høring av forslag til endring av akvakulturdriftsforskriften (§ 28) presisert at: «En utsorteringsmetode som ikke er egnet til å ta hensyn til rensefiskens velferd, er ulovlig etter dyrevelferdslovens § 8».

For leppefisk regnes avmagring, håndtering og bakteriesykdommen atypisk furunkulose som viktigste årsaker til dødelighet og redusert velferd i merd med laksefisk. At avmagring skårer så høyt kan tyde på at fisken får for lite fôr, at den ikke får tak i fôret, eller at fôret ikke har rett kvalitet. Det kan også tenkes at fisken er for svekket til å spise. Når det gjelder atypisk furunkulose er det tidligere vist at leppefisk kan være friske smittebærere av denne bakterien, og når fisk av ulik opprinnelse blir blandet i et nytt og stressende miljø, kan sykdommen blusser opp. Noen effektiv vaksine er ikke utviklet og medisinering av syk fisk i merdene er heller ikke praktisk mulig. Rensefisk med atypisk furunkulose vil være en biosikkerhetsrisiko både for laksefisk og andre leppefiskarter.

Risikofaktorer

Både rognkjeks og berggylt har dårligere svømmekapasitet enn laksen, og vil ikke trives på lokaliteter med moderat til sterk strøm. Strømsterke og værutsatte lokaliteter er derfor en stor utfordring. Rognkjeks tåler dårlig høye sjøtemperaturer, og sommertemperaturer i Sør-Norge utgjør en ekstra påkjenning. Selv om rognkjeks vanligvis settes ut på lavere temperaturer, er det også i 2024 registrert utsett av rognkjeks i sommermånedene i Sør-Norge. Denne praksisen innebærer høy risiko for utbrudd av smittsomme sykdommer og nedsatt velferd for rognkjeksen. Fiskehelsepersonell rapporterer at rognkjeksen er utsatt for unødig sykdomsbelastning fordi utfisking og avliving ikke iverksettes tidlig nok når sjøtemperaturen øker. Leppefiskene er derimot varmekjære og har en lav aktivitet ved 5-10 °C.

Utilstrekkelig eller uegnet utfisking av rensefisk før avlusing av laks er en risikofaktor, som øker der man ikke har beregnet god nok tid eller har nok mannskap/gode nok metoder.

Tiltak

På grunn av høy dødelighet og dårlig velferd hos rensefisk har Mattilsynet høsten 2025 laget en ny veileder for rensefisk (Veileder om rensefisk | Mattilsynet). Veilederen tar for seg gjeldene regelverk ved fangst av villfanget leppefisk, oppdrett av berggylt og rognkjeks, samt bruk av rensefisk. Fra 2026 endres rapporteringsløsningen for bruk av rensefisk, blant annet vil tapskategorier utbedres for å ha bedre kontroll med dødelighet gjennom produksjonen.

Sommeren 2025 ble § 28 som omhandler Håndtering og stell i Akvakulturdriftsforskriften endret. Unntaksbestemmelsen som åpnet for at rensefisk kunne bli stående i produksjonsenheten under operasjonen er fjernet. Det presiseres at «Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning».

Av tiltak som kan forbedre velferden hos rensefisk oppgir fiskehelsepersonell blant annet: Grundigere kontroll før utsett, økt erfaringsutveksling, dedikert personell, god logistikk slik at håndteringer og ugunstige miljøforhold unngås og syk/skadet fisk avlives, samt optimalisering av stell, fôring og skjul.

Flere lokaliteter eller selskap velger å avvikle rensefiskbruk, der de ikke finner det velferdsmessig akseptabelt over tid. Dette har blant annet medført at antall lokaliteter for laks og regnbueørret som benytter rensefisk er mer enn halvert fra 2019 til 2024 (Fiskehelserapporten 2024).

Overvåking med velferdsindikatorer

Rensvel (FHF- 901136) har blant annet foreslått følgende operative velferdsindikatorer for rensefisk:

• Miljøbaserte: vannkvalitet (bla temperatur, O2, CO2, salinitet, tetthet (for rognkjeks avhengig også av hvilested), og vannhastighet.
• Gruppebaserte: dødelighet, helsestatus, atferd, vekst, blod i vann (årsak må undersøkes).
• Individbaserte: Sår/hudblødninger, aktiv/helet finneskade, øyeskade, ernæringsstatus/hold. Fôr (og eventuelt lus) i mage/tarm. Spesifikt for rognkjeks: sugekoppdeformitet og snute/munnsår. Spesifikt for berggylt: ryggradsdeformitet, gjellelokkbevegelser.