Vaksinebivirkninger hos laksefisk

Vaksinasjon

Vaksinasjon er et viktig ledd i det forebyggede helsearbeidet innen fiskeoppdrett i Norge. Vaksiner medvirker til å hemme utviklingen av sykdom og smittespredning. Å unngå sykdom i en fiskepopulasjon er viktig for å sikre fiskens velferd. Effektive vaksiner mot viktige bakterielle sykdommer bidrar dessuten til et lavt forbruk av antibakterielle legemidler i næringen i dag.

I Norge er injeksjon med multivalent oljebasert vaksine i bukhulen den vanligste basis-vaksinasjonsmetoden på laksefisk. Ofte stikkvaksineres fisken med ulike vaksiner samtidig, for eksempel at to oljebaserte vaksiner injiseres samtidig i buken, eller en kombinasjon av oljebasert vaksine i buken og DNA vaksinen i muskel (fig.1). Laksefisk vaksineres vanligvis i settefiskfasen, slik at fisken er beskyttet mot viktige smittsomme sykdommer den kan møte i sjøfasen. Badvaksinering benyttes hovedsakelig når det er behov for immunisering av små fisk (typisk mindre enn 20 gram) eller det av andre årsaker ikke er optimalt med stikk-vaksinasjon.

Stikkvaksinering av fisk i settefiskfasen er en krevende og sammensatt operasjon, og i seg selv en stor velferdsmessig utfordring for fisken. Fisken må både trenges, pumpes og bedøves før stikking, og ofte blir den også sortert i samme operasjon. Hver av disse aktivitetene utgjør en risiko for skade og stress, og samlet sett er risikoen betydelig. Grundige forberedelser, gode rutiner, kvalifisert og våkent personell, og en kontinuerlig oppfølging av prosessen er svært viktig. Fisken må også ha god helsetilstand ved vaksinasjon, slik at den tåler håndteringen og at immunsystemet er i stand til å respondere effektiv på vaksinen.

Bivirkninger

Vaksiner fungerer ved å gi en spesifikk stimulering av fiskens immunforsvar men samtidig stimuleres også ofte det uspesifikke forsvaret. Vaksinene må gi en tilfredsstillende beskyttelse for minimum å veie opp for risikoen ved vaksinasjon og for bivirkninger. Samtidig kan bivirkninger være en effekt av en kraftig immunrespons, og for enkelte vaksineantigen, som Aeronomas salmonicida subsp. Salmonicida, har det vist seg nødvendig med oljebasert adjuvant for å stimulere immunsystemet til å gi en langvarig beskyttelse. Oljebasert adjuvans danner et depot med gradvis slipp av antigen og dermed langtidseffekt av vaksinen. Både vaksineformuleringen og forhold rundt vaksinering har betydning for graden av bivirkninger og immunsvar. Av faktorer med betydning kan nevnes fiskens størrelse ved vaksinering, vanntemperaturen, de hygieniske forholdene, at stikket er korrekt plassert og at vaksinen blir korrekt deponert. Det kan i tillegg forekomme individuelle forskjeller i responsen på vaksinering blant fiskene i gruppen. 

Akutte bivirkninger

I forbindelse med stikkvaksinering i settefiskfasen kan det oppstå ulike akutte bivirkninger hos hele eller deler av fiskegruppen. Disse bivirkningene kan være et resultat av prosessen rundt vaksineringen og/eller en bieffekt av selve vaksinen. Akutte bivirkninger av vaksinering vil ofte vises som redusert matlyst eller økt dødelighet. Ulike uønskede hendelser relatert til vaksineringen kan påvirke effekten og/eller bivirkningene av vaksinene: Vaksinelekkasje gjennom stikk-kanalen vil medføre at fisken får lavere dose enn planlagt med mulig redusert immunisering, mens feilstikk eller feildeponering av vaksinen vil kunne resultere i kraftigere bivirkninger eller i redusert effekt. Kontaminering av vaksinasjonsutstyr kan medføre infeksjon og dødelighet hos fisk kort tid etter vaksinering.

Kroniske bivirkninger

Kjente, mer langtids-vaksinebivirkninger hos laksefisk etter stikkvaksinering med olje-basert vaksiner i buk, er ulike grader av sammenvoksinger mellom organer i bukhulen (figur 2), mellom indre organer og bukvegg, melaninavleiring og redusert appetitt og tilvekst. Det er også rapportert om ryggradsdeformiteter, hvor en spesiell type kalt «korsstingsvirvler» har blitt assosiert med enkelte PD-vaksiner med oljebasert adjuvans. De ulike vaksinebivirkningene kan antas å være smertefulle for fisken. Graden av kroniske bivirkninger vil variere med vaksinetype og forhold rundt vaksineringen som f.eks. fiskestørrelse, grad av feilstikking, injeksjonstrykk, vanntemperatur og hygiene.

Overvåking med velferdsindikatorer og status

I tillegg til systematisk oppfølging av vaksinasjonsprosessen, blant annet med kontroll av stikkpunkt og deponering, er det vanlig å nøye overvåke dødelighet, appetitt og adferd i tiden etter vaksinasjon. Etter få uker er det tid for første kontroll av vaksinerespons. En etablert metode er å gradere sammenvoksinger og melaninavleiringer etter den såkalte Speilberg-skalaen, eller varianter av denne (se beskrivelse i bla. FISHWELL). Dessuten kan det i tidlig fase sees på deponering og etter tegn på infeksjon m.m. Bivirkningskontroll anbefales gjennomført også 6-9 måneder etter sjøsetting, og gjerne også ved slakt.  

Generelt vurderes ikke vaksinebivirkninger å utgjøre et stort problem i dagens oppdrettsnæring, i forhold til andre helse- og velferdsproblemer. Dette til tross for at all oppdrettsfisk rammes av vaksinebivirkninger. I praksis er vaksinebivirkninger et nødvendig onde som påføres fisken for å redusere andre viktige utfordringer, men graden av bivirkninger er det mulig å arbeide for å redusere. Nye vaksiner, nye kombinasjoner av vaksiner og nytt vaksinasjonsutstyr/-metoder bør følges ekstra nøye.

Fiskehelserapporten har i en årrekke publisert en oppdatert status over hva fagfolk i næringen mener er de viktigste utfordringene relatert til vaksinering og bivirkninger. I etterkant av vaksinering er det relativt vanlig å oppleve forhøyet dødelighet og redusert matlyst blant fisken. Når det gjelder langtidsbivirkninger av vaksine opptrer disse relativt sjeldent over en viss alvorlighetsgrad (Speilberg-skår >3).