Teknologi og fiskevelferd

Bakgrunn

Regelverket setter krav om at metoder og teknologi før kommersialisering/bruk skal være utprøvd og funnet egnet gjennom velferdsdokumentasjon. Et utprøvings- og dokumentasjonsløp bør ha en trinnvis gjennomføring, som beskrevet og illustrert i figur 1, gjennomføres av kvalifisert personell og baseres på vitenskapelige prinsipper. Skal metoden benyttes under varierende betingelser, bør utprøvingen og dokumentasjonen også gjenspeile dette.

Utprøving og dokumentasjon med mange variabler er både svært tid- og ressurskrevende, og i praksis kan resultatet lett bli mangelfullt i forhold til det reelle behovet. Næringen oppdretter fisk under varierende betingelser; miljøforhold som vanntemperatur varierer, det samme gjør fiskens størrelse, helsestatus og artstypiske behov. Disse betingelsene kan påvirke hvor egnet en metode er til å ivareta fiskens velferd.

Betingelsene rundt den planlagte bruken kan avvike fra det som er dokumentert som velferdsmessig forsvarlig. Om metoden kan brukes eller ikke, blir da en avveining av risiko for velferdsmessige konsekvenser, og i praksis kan også økonomi og andre aspekter spille inn på vurderingen. Det skapes mye erfaring hos enkeltpersoner gjennom prøving og feiling, men denne erfaringen resulterer dessverre for sjelden i oppdatert dokumentasjon om metoden.

I dag er mye av teknologiutviklingen et resultat av næringens største problem – lakselus.

Velferdsutfordringer

Manglende eller utilstrekkelig utprøving og dokumentasjon, eller feil bruk av teknologi, kan gi alvorlige konsekvenser for fisken. Mulige utfall inkluderer:

• Stress og redusert trivsel – feilaktig håndtering eller miljøtilpasning kan øke stressnivået og svekke immunforsvaret.
• Skader og dødelighet – mekanisk eller annen teknologisk påvirkning kan føre til fysisk skade eller dødelighet.
• Sykdomsutbrudd – svekket helse og stress gjør fisken mer sårbar for infeksjoner.
• Langvarige velferdsproblemer – kroniske skader eller dårlig tilpasning kan gi varige negative effekter på vekst og livskvalitet.

Risikofaktorer

Er metoden eller utstyret du bruker utprøvd, dokumentert og funnet velferdsmessig forsvarlig, kan bruken likevel inneha faktorer det er viktig å ta med seg i en risikovurdering.

Metodevalg ved utprøvingen er viktig, da valg av forsøksdesign og testmetoder kan gi skjev dokumentasjon dersom de ikke gjenspeiler de faktiske forhold under bruk. Det kan være utfordrende å få til god dokumentasjon som samtidig er virkelighetsnær. Kontrollerte forsøk gjøres også ofte under mer stabile betingelser enn det som fins i reelle produksjonsmiljø, som for eksempel ofte har større variasjon i temperatur, fiskestørrelse og helsestatus.

Utprøving og dokumentasjon er ressurskrevende. En risikofaktor er derfor at begrenset tid eller budsjett kan føre til forenklede tester og mangelfull dokumentasjon, særlig i utviklingsløp hvor man lærer mye underveis. Erfaringer fra reell bruk er et svært viktig tilskudd til den første utprøvingen av nye metoder og teknologi. Dersom slike erfaringer ikke innsamles, systematiseres og innlemmes i dokumentasjon og brukermanualer utgjør dette en stor risiko for at feil kan gjentas og fisk lide unødig.

En annen sentral risikofaktor ved bruk av metoder og utstyr, særlig når bruken er komplisert, er mangelfull opplæring og kompetanse til personellet som er involvert i/ansvarlig for bruken.

Tiltak

For å forebygge og redusere risiko er det viktig at brukerhåndbøker oppdateres regelmessig, og at ny kunnskap og brukererfaring integreres fortløpende. Dette fordrer godt samarbeid mellom utstyrsutvikler/leverandør og oppdretter, og etablerte rutiner for systematisk innhenting og analyse av brukererfaringer. I ulike dokumentasjonsløp og videre oppfølging er kvalifisert ledelse viktig, for å sørge for at utprøving og dokumentasjon bygger på vitenskapelige prinsipper og utføres av kompetent personell. Det er videre viktig med opplæring og kompetanseheving, for å sikre at personell forstår både teknologi og fiskevelferd, og hvilke velferdsindikatorer det kan være hensiktsmessig å måle.

Dersom uhellet har skjedd er det viktig med rask identifisering og korrigering – der det også kan være aktuelt å stoppe bruk av metoden og vurder alternative løsninger. Her vil det også være viktig å dokumentere hendelsen – registrer årsak, konsekvens og tiltak for å hindre gjentakelse. Slik erfaring bør deles til leverandør, næring, forskningsmiljøer for å forbedre praksis.

Overvåking med velferdsindikatorer

Når det gjelder nye teknologier eller metoder bør de overvåkes bredt for å sikre å fange opp eventuelle velferdskonsekvenser. FISHWELL-håndboken gir et forslag til hvilke indikatorer som er aktuelle som en start. Det er viktig at relevante velferdsindikatorer beskrives i brukermanualer, og at disse oppdateres ved bruk/erfaring slik at teknologien kan overvåkes og utvikles med tanke på dyrevelferd og med de mest relevante indikatorene for aktuelt utstyr.