«Laksepox»

«Laksepox» er en gjellesykdom sett hos norsk oppdrettslaks siden 1995. Et koppevirus (Salmon gill poxvirus) som settes i sammenheng med sykdommen ble karakterisert ved Veterinærinstituttet i 2015.

Sykdommen har ofte et dramatisk forløp med høy dødelighet i settefiskfasen. Laks i sjø kan også rammes av «laksepox». 

Smittestoff og smitteveier

«Laksepox» (Salmon gill poxvirus disease - SGPVD) forårsakes av Salmon gill poxvirus (SGPV) som er et stort DNA virus. Dette er utviklingsmessig det eldste kjente koppevirus fra virveldyr. Viruset infiserer gjellene hos atlantisk laks i oppdrett. En annen type poxvirus er påvist på gjeller hos karpefisk. 

Mistanken om at et poxvirus var involvert ble endelig bekreftet av forskere ved Veterinærinstituttet i 2015.

Det finnes foreløpig lite kunnskap om viruset kan ramme andre arter og om hvordan det sprer seg.

Sykdomstegn og diagnostikk

«Laksepox» kan ha et akutt sykdomsforløp med høy dødelighet hos laks i settefiskfasen. Respirasjonsbesvær er et typisk tegn. Sykdommen rammer ofte de fleste fiskene i et kar, og tilstanden sprer seg ofte fra kar til kar i anlegget.

Viruset angriper gjellene, og skadene som oppstår kan kompliseres med sekundære infeksjoner. I tilfeller som ikke er komplisert av andre agens, er det sparsomme obduksjonsfunn, av og til med litt bleke organer og litt svullen milt, men ikke tydelige makroskopiske forandringer på gjellene. Tarmen er som regel tom for fôr som et tegn på appetittsvikt.

Bildet over viser gjelle fra laks som er infisert med salmon gill poxvirus. Pilene viser epitelceller (overflateceller) som er i ferd med å falle av fordi de er apototiske (en spesiell form for celledød). Forandringene er meget karakteristiske for «laksepox».

Karakteristiske mikroskopiske forandringer sees i gjeller (se bilde) og noen ganger i milt og / eller nyre. Sykdommen har trolig også andre manifestasjoner som vi i dag har liten kjennskap til. 

Poxvirus infeksjon hos mennesker og «laksepox» forårsakes ikke av samme virus og «Laksepox» viruset mangler komponenter som er nødvendige for å gi sykdom hos mennesker. 

Diagnostikk
Infeksjon med «laksepox-viruset» påvises primært med real-time PCR.

Sykdomsdiagnose bekreftes ved obduksjon og histologisk undersøkelse. Tilstedeværelse av såkalte apoptotiske («selvdøde») epitelceller i gjellene (se bilde) er svært karakteristiske for sykdommen. I noen tilfeller ser man også tegn på massiv blodnedbrytning. Veterinærinstituttet har også etablert en immunhistokjemisk metode som farger viruspartikler i epitelceller i gjellene.

Ved mistanke om gjelleproblemer bør materiale både for histologi og PCR sendes inn.

 

Forekomst

De spesielle forandringene man ser ved «laksepox» har vært kjent helt siden 1995. 

Sykdommen finnes både i ferskvann og sjøvann og finnes i alle deler av Norge.

Sykdommen er også rapportert fra Færøyene.

Tiltak

Siden «laksepox-viruset» er et nylig beskrevet virus, har man foreløpig ikke nok kunnskap om hvordan man kan hindre smittespredning.

Oppdrettere som kjenner tilstanden, stanser fôringen, hever oksygenet og unngår å stresse fisken for å redusere risikoen for massedød når de får mistanke om «laksepox».