Globale soppsykdommer som truer viltlevende dyr
Flere soppsykdommer utgjør i dag en alvorlig trussel mot biologisk mangfold og har forårsaket omfattende bestandsnedganger hos viltlevende dyr i ulike deler av verden.
Amfibier, flaggermus og slanger er blant dyregruppene som er hardest rammet. Det er så langt ikke registrert kliniske sykdomsutbrudd forårsaket av disse soppene hos dyr i Norge. Klimaendringer, med et varmere og fuktigere klima, samt økt reisevirksomhet og handel med levende dyr, kan imidlertid øke risikoen for introduksjon, etablering og sykdomsutvikling i framtiden.
Chytridiomykose hos amfibier
Dette er en sykdom i huden på amfibier som skyldes algesoppene Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) og B. salamandrivorans (Bsal). Sykdommen er dødelig og er forbundet med kraftig nedgang i amfibiepopulasjoner med lokal, regional og global utryddelse av enkelte arter. Siden disse soppene truer det biologiske mangfoldet av amfibier globalt, er de vurdert til svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista (2023). I Norge er Bd påvist i flere dammer i Akershus, Østfold og Buskerud. Det er også påvist Bd på både storsalamander og nordpadde, men sykdom er ikke registrert. Klimaendringer kan imidlertid endre på dette og overvåking av norske amfibiebestander er viktig.
Les mer om soppsykdommer hos amfibier
Les VKMs risikovurdering av Bd og Bsal
Hvitnesesyndrom hos flaggermus (White-nose syndrome)
Dette er en sykdom som skyldes soppen Pseudogymnoascus destructans (Pd), tidligere kalt Geomyces destructans. Siden sykdommen ble oppdaget i 2006 har den vært ansvarlig for massedød og utryddelse av flaggermusarter i store deler av Nord-Amerika. Soppen infiserer flaggermus i dvaleperioden og angriper først og fremst den nakne huden (vinger, nese, ører), og kan etter hvert vise seg som et hvitt loddent belegg. Soppen forstyrrer flaggermusens dvaletilstand og gjør at de forbrenner fettreserver de trenger for å overleve. Pd er også funnet på flaggermus i Europa, men europeiske flaggermus ser ikke ut til å være disponert for å utvikle sykdommen.
Ophidiomykose hos slanger (Snake Fungal Disease)
Dette er en sykdom som kan ramme en rekke slangearter, og som skyldes den keratinofile soppen Ophidiomyces ophidiicola (Oo), tidligere kalt Chrysosporium ophiodiicola. Soppen angriper først og fremst hud og skjell og kan gi misfarging, skorper, sår, hevelser og problemer med hudskiftet. I alvorlige tilfeller kan infeksjonen spre seg til dypere vev og indre organer. Påvisning av soppen er imidlertid ikke nødvendigvis ensbetydende med klinisk sykdom. Sykdommen er best dokumentert i Nord-Amerika, men soppen er også påvist hos ville slanger i flere europeiske land. Det er fortsatt noe usikkert hvilken betydning sykdommen har for slangepopulasjoner. Så langt foreligger det ingen publiserte, bekreftede funn hos viltlevende slanger i Norge.
