Amdoparvovirus hos hund
Amdoparvovirus er et virus som hører til samme familie, men en annen slekt enn hundens parvovirus. Det har den senere tid vært beskrevet et fåtall tilfeller av sykdomsutbrudd hos hunder forårsaket av amdoparvovirus, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Teksten på denne nettsiden bygger på informasjon fra andre land.
Infeksjon med parvovirus hos hund er en liste 3-sykdom og påvisning skal meldes til Mattilsynet.
Smittestoff og smitteveier
Amdoparvovirus er et virus som hører til i samme familie, men en annen slekt enn hundens parvovirus.
I amdoparvoviruslekten finnes flere virusarter, blant annet Aleutian mink disease virus (ADV) som forårsaker plasmacystose hos mink. I samme slekt finnes også et virus kalt raccoon dog and fox amdoparvovirus (RFAV). Det er denne virusvarianten som den senere tiden har forårsaket sykdomsutbrudd hos hund. Fra før er RFAV hovedsakelig påvist hos mårhund og rev, og det er derfor begrenset med kunnskap om infeksjonen hos hund.
Virus i parvovirusslekta kan gi kroniske infeksjoner, og flere arter er assosiert med immunkompleksmedierte sykdommer.
Siden amdoparvovirus er et relativt nytt og ukjent virus, finnes det lite kunnskap om hvordan viruset smitter. Man antar at smittede dyr skiller ut virus i urin og avføring. Vedvarende virusutskillelse og overlappende leveområder for mottakelige dyrearter kan skape muligheter for smitteoverføring mellom ville og tamme dyr. Parvovirus er generelt hardføre virus som kan overleve i miljøet utenfor verten lenge. Indirekte kontaktsmitte er derfor vanlig.
Amdoparvovirus er påvist hos mink, stinkdyr, fjellrev, mårhund, rødpanda, mårdyr, grevling, europeisk villkatt og hund. Hos hund er sykdommen foreløpig kun kjent hos rasen Dobermann, men det er usikkert om andre raser også er mottagelige.
Viruset smitter ikke til mennesker.
Sykdomstegn og diagnostikk
Det er rapportert at hunder som er smittet med amdoparvovirus har et langvarig sykdomsforløp med øyebetennelse og utflod fra både øyne og nese. Enkelte dyr får også en karakteristisk blålig uklarhet i hornhinnen, ofte omtalt som «blue eye». Etter hvert oppstår gradvis vekttap, redusert allmenntilstand, matt pels av dårlig kvalitet og fortykket hud på tredeputer og nese. Mange hunder får leversvikt og utvikler gulsott. I mer alvorlige og fremskredne tilfeller er det observert nevrologiske symptomer, inkludert lammelser i bakparten. Avmagring og organsvikt er oppgitt som årsaker til at hunder dør eller må avlives av dyrevelferdsmessige årsaker.
Basert på observasjoner fra et utbrudd i Serbia er inkubasjonstiden hos hund anslått å være fra to uker og opptil to måneder for hund.
Veterinærinstituttet har ikke etablert diagnostikk for dette viruset. Prøver kan eventuelt sendes til kommersielle laboratorier, som Laboklin.
Forekomst
Det første utbruddet av amdoparvovirus vi kjenner til per nå oppsto i Kina, der det i 2012–2014 ble påvist alvorlige utbrudd med høy dødelighet blant mårhunder og fjellrever i oppdrett. I 2026 var det et utbrudd i en kennel med hunder av rasen Dobermann i Serbia. Epidemiologiske undersøkelser tydet på at utbruddet startet i desember 2025, kort tid etter at to Dobermann-tisper ble importert fra Russland i slutten av november 2025. Opplysninger innhentet under utredningen tydet på at de importerte hundene kan ha hatt indirekte eller direkte kontakt med vilt ved kennelen de kom fra. Disse opplysningene lot seg imidlertid ikke verifisere. Etter dette er det påvist tilfeller av RFAV hos hunder i Kroatia og Bulgaria.
Veterinærinstituttet er ikke kjent med forekomsten av dette viruset i Norge, hverken hos tamme eller ville dyr.
Tiltak
Siden parvovirus generelt er hardføre virus som overlever i miljø utenfor verten i lang tid, er indirekte kontaktsmitte vanlig. God hygiene og godt smittevern er derfor viktig, særlig i miljø der hunder samles, som kenneler, hundepensjonat, utstillinger, kurs og konkurranser. Rask fjerning av avføring, godt renhold og desinfeksjon av utsyr og områder som blir brukt av flere hunder kan redusere smittepresset og risiko for spredning av virus.
Dagens hundevaksiner er utviklet mot hundens parvovirus. Vi har så langt ikke funnet noen studier som kan dokumentere at vaksine mot hundens parvovirus beskytter mot amdoparvovirus. Ifølge litteraturen var hundene som ble syke av amdoparvovirus i Serbia og Kroatia vaksinert mot hundens parvovirus, noe som kan tyde på at vaksinasjon mot hundens parvovirus ikke beskytter mot amdoparvovirus.
Det finnes ingen behandling som kan gjøre at hunder blir kvitt infeksjonen. Hunder som er syke av amdoparvovirus bør følges opp med støttebehandling hos veterinær.
