Plasmacytose hos mink

Plasmacytose er nok den viktigste sykdommen hos farmmink verden over. Den er forårsaket av et meget hardført virus og lidelsen har alltid dødelig utgang.

Smittestoff og smitteveier

Sykdommen Plasmacytose er forårsaket av et parvovirus, som det per i dag ikke har lykkes å utvikle noen vaksine mot.  En del av forklaringen på dette er at det er kroppens egen produksjon av antistoffer som gir de største vevsskadene.  Antistoffene klarer ikke å uskadeliggjøre plasmacytoseviruset, men hindrer kun at det oppstår akutt sykdom og resultatet blir derfor en kronisk fremadskridende lidelse. Dessverre fører immunresponsen også med seg produksjon av antistoffer mot kroppens eget vev (autoimmun respons) som fører til ytterligere vevskader. Ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver fra kronisk infiserte dyr ser en gjerne ansamlinger (hoper) av antistoff-produserende celler (plasmaceller), og det ga opphav til betegnelsen Plasmacytose.  Det finnes forskjellige varianter av viruset med varierende evne til å fremkalle sykdom. Mink er den dyrearten som er mest mottakelig for dette parvoviruset, men infeksjon og antistoffdannelse er også beskrevet hos andre dyr i mårfamilien.  

Virus skilles ut med spytt, urin og avføring. Viruset kan spres på svært mange måter. Det kan blant annet spres direkte mellom dyr og bur, fra mor til foster, med utstyr/maskiner, menneskene som jobber på eller er innom farmen, ved handel eller transport av smittede dyr eller med fugler og smågnagere. Virus kan overleve lenge i jorden og i gjødsel.  Utskifting av utstyr f.eks. vanningsanlegg kan derfor være høyst aktuelt i den tiden farmen står tom.  Virus blir inaktivert bl.a. i basisk miljø (ved lutpåvirkning).

Det er ingen kjente behandlingsmetoder.  Infiserte dyr dør alltid før eller senere av sykdommen.

Sykdomstegn og diagnostikk

Etter infeksjon gjennom nese- og svelgområdet, eller gjennom tarmkanalen, blir virus oppformert i kroppens lymfoide vev.  Inkubasjonstiden (tiden fra infeksjon til de første symptomer viser seg) kan variere fra få uker hos valper til ca. ett år hos voksne.  Nedsatt tilvekst, svakere reproduksjon (små valpekull), sentralnervøse symptomer og dårligere pelskvalitet er blant de vanligste symptomene. Dødeligheten øker på grunn av sekundærinfeksjoner og/eller organsvikt.  Valper kan bli tungpustede og få andre akutte symptomer. Dyr som er eldre enn åtte uker når de blir smittet utvikler heller den kroniske formen. 

Diagnosen stilles på grunnlag av spesifikke antistoffer i serum, eller ved påvist virus (positiv PCR test).  Etter flere måneders forløp er det mulig å se kroniske forandringer ved undersøkelse av vevsprøver i mikroskop.  Ved akutt forløp (små valper) utvikles lungeforandringer meget raskt.  I tilfelle obduksjon bør det sendes inn hele kadaver for obduksjon.

Forekomst

Sykdommen plasmacytose er på verdensbasis den mest tapsbringende sykdommen hos farmmink. En hovedregel er at en må ikke kjøpe inn dyr fra infiserte farmer.  

Tiltak

I Norge bekjempes sykdommen ved å sjalte ut avlsdyr som gir positivt svar på antistofftesting (positive reagenter).   Den mest omfattende testingen blir foretatt i løpet av høsten, slik at positive reagenter kan sjaltes ut under pelsingen i november- desember.  Dersom det er mer enn 15 positive reagenter, eventuelt mer enn 1 % smitte i besetningen, saneres farmen.  Da tømmes farmen helt for dyr for deretter å undergå et spesielt vaske- og desinfeksjonsprogram for hele anlegget.   Etter en tid tas det inn nye dyr, fra friske farmer. Dette programmet er laget av Norges Pelsdyralslag i samarbeid med Mattilsynet. 

Sykdommen er en C–sykdom,  det vil si en lidelse Mattilsynet ønsker å ha oversikt over.  Det har hendt at Mattilsynet koordinerer utsjalting og bekjempelse i et område slik at flere farmer tømmes samtidig for dyr med påfølgende rengjøringsprosess. 

Dyr

Aktuelle fagområder