Antimikrobiell resistens (AMR) er når bakterier, virus, sopp og parasitter motstår effekten av medisiner og andre midler vi har til rådighet for å bekjempe dem. FNs landbruks- og matorganisasjon (FAO), Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og Verdens helseorganisasjon (WHO) står sammen bak WAAW 2021 som tar for seg antimikrobiell resistens i vid forstand. Slagordet for årets kampanje er ‘Spread Awareness, Stop Resistance’.
AMR er et av Veterinærinstituttets satsingsområder og et sentralt tema i instituttets visjon for «Én helse». Veterinærinstituttet overvåker forbruket av antibiotika til dyr, og overvåker og forsker på forekomst, utvikling og spredning av AMR hos bakterier, sopp og parasitter.
Antibiotikaresistens
Utvikling og spredning av antibiotikaresistens, dvs. resistens hos bakterier, er regnet som en av de største helseutfordringene verden står overfor. Veterinærinstituttet er sterkt involvert i forskningsprosjekter som studerer utvikling, forekomst og spredning av antibiotikaresistens, samt tiltak for å forebygge og redusere utvikling av slik resistens. Veterinærinstituttet gjennomfører også overvåkningsprogrammene NORM-VET og MRSA hos svin, på vegne av Mattilsynet. I tillegg publiseres det årlige rapporter som oppsummerer både forbruk av antibiotika og forekomst av antibiotikaresistens.
Nylig var instituttet også involvert i et prosjekt for å avdekke antibiotikaresistens i miljøet.
-Antibiotikaresistens er et av områdene hvor Én helse-perspektivet må benyttes for å forstå og løse problemene. Forbruk av antibiotika og resistensutvikling hos mennesker, dyr og i miljø kan ikke sees som isolerte problemer, men henger sammen som et større problemkompleks. Dette må derfor håndteres med nødvendig helhetlig tilnærming, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl, ved Veterinærinstituttet.
Veterinærinstituttet er Nasjonalt Referanselaboratorium for antibiotikaresistente bakterier fra dyr, mat og fôr (NRL-AMR). Flere antibiotikaresistente bakterier fra dyr er meldepliktige til Mattilsynet. NRL-AMR ønsker å få tilsendt meldepliktige resistente bakterier for å forbedre overvåkingen av disse. Les mer her om innsending av bakterier til NRL-AMR.
Flere dør av resistent sopp
Hvert år dør omlag 1,5 millioner mennesker i verden av soppinfeksjoner. Antallet øker blant annet fordi sopp, slik som bakterier, utvikler resistens mot midlene som brukes til behandling. Covid-19 svekker immunsystemet vesentlig hos mange mennesker. Som en følge av pandemien har man derfor i mange land sett en økning av alvorlige soppinfeksjoner.
- Resistens mot antibakterielle midler er godt kjent, mens resistens mot soppmidler ikke får den samme oppmerksomheten, til tross for at soppen i hurtig fart utvikler resistens mot soppmidlene som brukes til behandling av mennesker, dyr og planter. Resistens mot soppmidler er i ferd med å bli et stort problem, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.
Muggsoppen Aspergillus fumigatus kan forårsake alvorlige soppinfeksjoner hos mennesker og dyr og finnes overalt rundt oss, i jord, luft og vann. I flere europeiske land er det nå påvist redusert effekt mot soppmidler av typen azoler. Bruk av azoler mot sopp i landbruk og trevareindustri kan også trigge utvikling av resistens hos Aspergillus-soppen som infiserer mennesker og dyr.
Tenketanken ResAzolNet, som ledes av Veterinærinstituttet, har oppsummert kunnskapen om azolresistens og forslått tiltak og forskning som norske myndigheter bør iverksette for å hindre at soppmiddelresistens utvikler seg til et alvorlig problem også i Norge. Veterinærinstituttet leder for tiden to forskningsprosjekter som skal kartlegge azolresistens i Norge.
Parasitter blir også resistente
Parasitter er en stor gruppe som fra mikroskopiske encellede parasitter, til kompliserte flercellede parasitter som amøber, mark og midd. Disse skaper problemer hos dyr, fisk og mennesker. Behandling mot parasitter kan føre til at parasittene blir resistente mot middelet som benyttes. Veterinærinstituttet har forskere med ekspertise på et bredt spekter av parasitter hos dyr på land og i vann. AMR-prosjekter med parasitter i fokus, har undersøkt alternativer til kjemiske antiparasittære midler, blant annet for koksidier i fjørfeproduksjon og kartlagt resistensstatus i innvollsorm (helminter) hos hest. Det finnes også en del andre parasitter hvor resistensutfordringer er godt kjent, for eksempel i rundorm hos sau.
Lakselus er en viktig parasitt i fiskeoppdrettsnæringen, og resistens mot de midlene som brukes for å holde parasittpopulasjonen nede skaper store tilleggs-utfordringer for oppdrettsnæringen.
Les mer om overvåkingsprogrammet for lakselus og resistens.
Veterinærinstituttets forskere følger også med på andre områder der resistens hos parasitter kan bli et stort problem. For eksempel hos rød hønsemidd som er et globalt problem. Resistens mot flere kjemikalier som tidligere er blitt brukt for å nedkjempe denne parasitten er beskrevet fra store deler av Europa. Innskrenkninger i lovlige medikamenter kan føre til at om resistens oppstår, så vil parasittproblemet raskt kunne bre om seg. Hvordan situasjonen i Norge er for denne parasitten er foreløpig ikke kartlagt.