Smittet villrein fortsatt hovedkilden til smittsom skrantesjuke
Smittet villrein er fortsatt den største risikoen for spredning av skrantesjuke. Det slår Veterinærinstituttet fast i ny rapport.
Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet oppdatert kunnskapsgrunnlaget om skrantesjuke (CWD) i Norge. I rapporten vurderer instituttet hvordan sykdommen kan spre seg, og hvilke tiltak og overvåking som trengs framover.
– Selv om det har gått flere år uten nye funn på Hardangervidda, må vi fortsatt ta skrantesjuke på største alvor. Det er mer sannsynlig at det finnes smittede dyr på Hardangervidda enn at bestanden er fri. Vi må derfor følge bestandene over tid, slik at nye tilfeller kan oppdages tidlig, og tiltak kan settes inn hvis smitten øker. Får sykdommen varig fotfeste i norsk natur, vil det kreve omfattende tiltak over lang tid, både i områdene som rammes og på nasjonalt nivå, sier Jørn Våge, fagansvarlig for vilt ved Veterinærinstituttet.
Veterinærinstituttet vurderer at den største risikoen er at smittet villrein overfører sykdommen til andre rein. Andre mottakelige hjortedyr kan også bli smittet. Smitte gjennom miljøet vurderes som den nest viktigste smitteveien.
Vil oppdage nye tilfeller tidlig
Veterinærinstituttet anbefaler å prioritere overvåkingen i områder der sykdommen er påvist, og i områder med størst risiko for at smitten kommer inn. For å øke sjansen for å oppdage nye tilfeller tidlig bør flere dyr med sykdomstegn eller unormal atferd undersøkes. Prøvene bør omfatte både lymfeknuter og hjernevev.
Veterinærinstituttet anbefaler å utrede allerede nå hvilke konsekvenser en varig etablering av smittsom skrantesjuke kan få for samfunnet.
Les rapporten her: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om skrantesjuke (CWD) i Norge
