SalMar, Marine Harvest og Lerøy Seafood tok i 2014 initiativ til prosjektet med mål å teste ut og utvikle en sporingsmetode basert på naturlig integrerte grunnstoff i fisken skjell. Sluttrapporten for dette arbeidet er nå lagt ut på Veterinærinstituttets nettside og FHF sine nettsider. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med VESO, Norges geologisk undersøkelse (NGU) og Veterinærinstituttet. Prosjektet ble finansiert av bedriftene som har deltatt i prosjektet, FHL Miljøfondet, Sjømat Norge og FHF.  

Sluttrapporten konkluderer med en anbefaling om å spore rømt oppdrettslaks ved å kombinere DNA – og grunnstoffanalyser i fiskens skjell. Løsningen gir god presisjon, er kostnadseffektiv og vil kunne oppklare de fleste rømmingssituasjonene.

Nye resultater sommeren 2017

Siden sluttrapporten ble levert har Veterinærinstituttet videreført arbeidet med fokus på tre tema:

• Kan metoden brukes til å spore rømt fisk som har stått mer enn en måned i elv? Resultatene indikerer at fisk kan spores tilbake til riktig lokalitet flere måneder etter at den har gått opp i elv.
• Forbedret sporingsmetode for fisk som har stått på sjøvannstilblanding. «Linescan-metoden» går ut på at det analyseres data langs en tidslinje fra hele fiskens liv ved at det skytes ut materiale i to linjer fra senter på skjellet og ut til ytterkanten. Konklusjonen av disse testene er at linescan-metoden presterer like bra eller bedre enn standard metode på grupper både med og uten sjøvannstilsetning i settefiskanlegget. I tillegg til å øke presisjonen er denne metoden både enklere og raskere å gjennomføre med hensyn på de praktiske analysene. Da dette er innledende analyser vil metoden i første omgang brukes som et tillegg til standard metode.
• Bruk av sjøvannsprofil fra ytterkanten av skjell ved sporing av voksen fisk tilbake til lokalitet. Åtte sjølokaliteter innen en region ble sammenlignet. Resultatet viser at sjøvannsprofilen er egnet så lenge antall kandidatanlegg holdes moderat. Dette vil bli ivaretatt når en kombinerer grunnstoffanalysene med DNA–familiesporing. 

Veterinærinstituttet konkluderer derfor med at de nye resultatene støtter opp under konklusjonen i sluttrapporten - sporing av rømt fisk kan gjennomføres ved å kombinere DNA-familiesporing og grunnstoffanalyser. Denne løsningen vil kunne oppklare de fleste rømmingssituasjonene. Resultatene av de siste undersøkelsene vil inngå som et ledd i det videre arbeidet med validering av sporingsmetoden.

Her kan du lese mer og laste ned rapporten.

Ved spørsmål kontakt prosjektleder Ketil Skår.