Resistente muggsopp i fjøset?

Mange forbinder nok soppinfeksjoner med uskyldige saker som fotsopp eller ringorm. Dette er også det vanligste, men alvorlige, såkalt systemiske, soppinfeksjoner kan ramme de svakeste av oss; for eksempel de med svekket immunforsvar etter kreftbehandling eller infeksjoner. Forekomsten av systemiske soppinfeksjoner øker også i Norge.

En global helsetrussel

Tenk deg at du har hatt influensa eller covid-19 og som en følge av dette får lungebetennelse forårsaket av sopp. Du får medisin, men den virker ikke fordi soppen du er angrepet av er resistent mot medikamentet. Du prøver en ny kur med et annet medikament som heller ikke har effekt. Så får du beskjed om at soppen i lungene dine dessverre er resistent mot alle medisiner. Er du heldig blir du likevel frisk igjen, men er du tilstrekkelig svekket kan du stå i fare for å dø. Som følge av en nokså vanlig infeksjon.

I likhet med bakterier, kan også sykdomsfremkallende gjær- og muggsopp opparbeide resistens mot midlene vi bruker for å bekjempe dem. Antallet som dør av soppinfeksjoner kan komme til å øke betydelig, fordi resistens mot soppmidler spres i en foruroligende fart over så godt som hele kloden.

En driver for resistens

Azoler er en gruppe effektive soppdrepende midler som er vanlig å benytte til å behandle og forhindre soppsykdommer hos mennesker og dyr, i matproduksjon, hagebruk og treindustri. Azolene har vært den viktigste klassen av plantevernmidler brukt for å kontrollere soppsykdommer de siste 40 årene, og er viktig både for mattrygghet og matsikkerhet. Selv om azolene som benyttes som plantevernmidler mot soppangrep ikke er identiske med de som brukes for å behandle infeksjoner hos mennesker, er den kjemiske strukturen veldig lik. Når soppmidler brukes i jordbruket finner vi dem igjen i miljøet. Forskning viser at plantevernrester i miljøet er en driver for utvikling av resistens hos sopp som forårsaker infeksjoner hos mennesker. 

Azolresistens i Norge

En av soppene som utvikler resistens verden over er muggsoppen Aspergillus fumigatus, som kan gi allergiske reaksjoner og infeksjoner hos mennesker og dyr. Hos dyr kan den også forårsake aborter. Soppen er vanlig å finne i tørre fôrvarer (som f.eks. høy), i inneluft og i talle. Selv om vi har påvist azolresistens i Aspergillus fumigatus fra storfe og hund i Norge, vet vi foreløpig lite om hvor vanlig azolresistens er her i landet. Det vil vi gjerne ha hjelp til å finne ut.

Barns-prosjektet

I et forskningsprosjekt støttet av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) vil vi undersøke om låver, staller og fjøs kan være en kilde til azolresistente A. fumigatus i Norge, og dermed være en potensiell helserisiko for dyr og bønder. Vi trenger hjelp for å klare det:

  • Bønder bes om å bidra gjennom å sette ut enkle sporefeller i husdyrbygget i seks timer.
  • Dersom du har lyst til å bidra, send en e-post til elin.rolen@vetinst.no.
  • Da vil du få en liten pakke med enkle sporefeller, bruksanvisning, et enkelt spørreskjema og ferdig frankert returkonvolutt.

Kunnskapen vi får skal brukes til å forstå utbredelsen av resistent sopp bedre, slik at vi kan utvikle bærekraftige planer for bruk av azolklassen til både matproduksjon og medisinsk bruk.

Barns-prosjektet er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet og Nasjonalt referanselaboratorium for medisinsk mykologi (NRMM), Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Norges Bondelag deltar gjennom å informere deltakere.

Elin Rolén

Overingeniør
Mobilnr: +47 91648655
E-post: elin.rolen@vetinst.no

Ida Skaar

Seksjonsleder / Seniorforsker
Mobilnr: +47 93022412
E-post: ida.skaar@vetinst.no

Del artikkel