Algen har tidlegare forårsaka store tap for oppdrettsnæringa, mellom anna i 2019 og 2025. No viser undersøkingar at algane produserer giftstoff som er direkte skadelege for cellene i gjellene til fisken.
Algeoppblomstringar har drepe millionar av fisk
Oppblomstringar av Chrysochromulina leadbeateri har fleire gonger ført til massedød av oppdrettslaks, utan at ein tidlegare har visst nøyaktig kvifor fisken døydde. Det første kjende tilfellet var i 1991, då rundt 750 tonn fisk døydde. Våren 2019 døydde over sju millionar laksar, og i 2025 døydde over to millionar laksar i Nord-Noreg.
For å finne ut og undersøkje årsakene til at algane den gongen blei giftige og førte til massedød av oppdrettslaks, blei forskingsprosjektet ToxANoWa starta i 2021 med støtte frå Forskingsrådet. Prosjektet blir leidd av seniorforskar Ingunn Anita Samdal ved Veterinærinstituttet, og vore i samarbeid med Universitetet i Oslo, Danmarks Tekniske Universitet og National Research Council i Canada. Prosjektet blir avslutta i 2025.
Nytt giftstoff identifisert
Under eit ope seminar 16. desember 2025 blei resultata frå prosjektet presenterte. Formålet var å formidle ny kunnskap og forståing av kva som er skadeleg for fisk når Chrysochromulina leadbeateri blomstrar opp i store mengder. Det var stor interesse for seminaret med totalt over 100 deltakarar påmelde frå Noreg, Danmark, Tyskland, Frankrike, Skottland, Færøyane, USA, Canada, New Zealand og Australia.
Har undersøkt årsakene
- Vi har testa eit av desse giftstoffa på gjelleceller og funne at det er giftig. Det tyder på at desse stoffa kan vere årsaka til fiskedøden, seier Ingunn Anita Samdal.
Kan gi tidlegare varsling
Forskarane har òg utvikla metodar for å måle giftstoffa i vassprøvar. Dette gjorde det mogleg å påvise toksina under algeoppblomstringa i Nord-Noreg våren 2025.
- Slike analysar kan gjere det mogleg å oppdage farlege oppblomstringar tidlegare og setje inn tiltak før det skader fisken. Samtidig står det att å finne ut kor høge nivå av giftstoffa fisken toler, og kor lenge fisken kan vere utsett før gjellene blir skadde. Det trengst meir forsking for å kunne gi klare råd om når tiltak bør setjast inn, seier Samdal.