Norge tjener på å hindre antibiotikaresistens blant svin

-Våre beregninger viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for folkehelsa å hindre etablering av antibiotikaresistente bakterier (LA-MRSA) blant norske svin, sier Madelaine Norström ved Veterinærinstituttet. I dag presenteres en ny rapport om Norges kamp for å unngå resistente bakterier fra dyr til folk.

{{GALLERY}}
Norge har som eneste land valgt å sanere svinebesetninger med LA-MRSA av hensyn til folks helse. Hensikten med MRSA-strategien er å unngå at svinebesetninger blir en kilde for resistente bakterier i samfunnet, noe som har blitt et problem i andre land.

Aktivt er effektivt

-For dyra utgjør denne typen gule stafylokokker ikke noe helseproblem, mens for oss mennesker er det viktig å unngå at resistente bakterier blir introdusert i norske helseinstitusjoner, sier Norström som er seniorforsker i epidemiologi. LA-MRSA er husdyrassosiert methicillin resistent Staphylococcus aureus som kan spres mellom dyr og mennesker.

Veterinærinstituttet har utviklet en smittespredningsmodell som beregner hvordan LA-MRSA kan spre seg i den norske grisepopulasjonen avhengig av ulike kontrolltiltak Mattilsynet kan iverksette. Fem aktive handlingsalternativer blir sammenlignet med et nullalternativ hvor det ikke iverksettes noen kontrolltiltak. De to mest aktive og effektive handlingsalternativene i Veterinærinstituttets smittespredningsmodell tilsvarer dagens MRSA-strategi. Disse viser at aktiv overvåking og kontroll kan gi håp om en så lav forekomst av MRSA som under 1 prosent. Dersom en ikke gjør noe, null-alternativet, viser modellen at forekomsten av MRSA etter ti år er mellom 28 og 83 prosent. Over tid vil nullalternativet kunne medføre en endemisk eller varig etablering av LA-MRSA i den norske svinepopulasjonen.

En robust modell

-Vår konklusjon, som viser at at aktiv handling er samfunnsøkonomisk lønnsomt, betinger både et omfattende overvåkings- og kontrollprogram for norske svinebesetninger og kontroll av personer (røktere og andre) som arbeider med svin. Dette gjelder spesielt personer som kan være bærere av MRSA etter kontakt med helsevesen eller dyrehold i utlandet, forklarer Madelaine Norström. Veterinærinstituttet har i tillegg inkludert økonomiske beregninger i spredningsmodellen for å vise de samfunnsøkonomiske konsekvensene for seks ulike handlingsalternativer.

I Veterinærinstituttets rapport viser en usikkerhetsanalyse at modellen er robust. De mest aktive handlingsalternativene vil være mest kostnadseffektive uavhengig av hvorvidt næringens økte forsikringskostnader inkluderes eller ikke. Det er også beregnet at dersom antall ny-introduksjoner via personer i norske svinebesetninger fordobles eller halveres i forhold til antatt antall, vil de aktive handlingsalternativene fortsatt være samfunnsmessig lønnsomme i forhold til null-alternativet. Likeledes blir samfunnsmessige kostnadene vesentlig lavere målt opp mot å ikke gjøre noe dersom helsekostnadene halveres eller dobles eller næringens kostnader reduseres.

Les rapporten «Spredningsmodell og samfunnsøkonomisk analyse av tiltak mot LA-MRSA» 

Kontaktpersoner:
Forsker Madelaine Norström, epost: madelaine.norstrom@vetinst.no
Kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas, mobil 920 80 877, epost: asle.haukaas@vetinst.no

Om Veterinærinstituttet:

Veterinærinstituttet er Norges ledende kunnskapsleverandør for nasjonal beredskap innen fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Instituttet bidrar til å avdekke og avverge helsetrusler felles for dyr og mennesker («én helse»). Veterinærinstituttet ble etablert i 1891 og har i dag 340 ansatte fordelt på seks byer. Vi bistår myndigheter og næringsliv om å utvikle bærekraftig bioøkonomi i Norge.
Madelaine Norström

Seniorforsker
Mobilnr: +47 47685653
E-post: madelaine.norstrom@vetinst.no

Del artikkel