Lave nivåer av radioaktivitet i villrein, elg og hjort fra Nordfjella

Denne saken er eldre enn to år

Den radioaktive isotopen cesium-137 er fortsatt påvisbar i norsk natur etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Kjøttprøver fra villrein, elg og hjort fra Nordfjella viste at alle dyra hadde lave nivåer relatert til mattrygghet.

Siden Tsjernobyl-ulykken i april 1986 har man i Norge vært oppmerksomme på at planteetende dyr kan få i seg radioaktive isotoper når de beiter i utmark.

Den radioaktive isotopen som fortsatt er målbar, er cesium-137 (Cs-137) med en halveringstid på 30 år. Isotopen kan ennå i dag forårsake problemer for norsk matproduksjon gjennom opptak i planter og sopp og videre i næringskjeden til dyr og mennesker. Cesium oppfører seg som kalium i biologiske systemer, men har ingen kjent biologisk funksjon. Cesium tas lett opp i kroppen hos dyr og mennesker, og det meste av cesium distribueres til muskulaturen før det skilles ut i urin og avføring, samt i melk. Den biologiske halveringstiden av cesium i dyr er ca. 3 uker.

Hjortedyr fra Nordfjella ikke tidligere undersøkt for radioaktivitet

Utbruddet av skrantesyke (Chronic wasting disease – CWD) i Nordfjella i nordre del av Hardangervidda og den påfølgende nedskytingen av villreinpopulasjonen i dette området i 2017, gjorde det mulig å foreta en inngående undersøkelse av radioaktiv forurensning i disse dyra.  Hjortedyr fra dette området har ikke vært med i tidligere overvåking av radioaktivitet i beitende dyr i norske fjell. I tillegg til villrein ble det også samlet en del prøver av elg og hjort fra samme område.

Formålet med undersøkelsen var å måle radioaktivitetsnivået i villrein og andre hjortedyr i Nordfjella, inkludert undersøkelse av kjønns- og aldersforskjeller i radioaktivitetsnivå og hvordan nivået eventuelt endret seg i dyra gjennom soppsesongen i beiteområdet. 

Alle kjøttprøver målt under grenseverdi for mattrygghet

Undersøkelsen av Cs-137 i kjøttprøver viste at villrein hadde høyere radioaktivitetsnivå enn elg og hjort, men at alle dyra hadde nivåer som var klart under den generelle grenseverdien på 600 Bq/kg for mat. Det lave nivået hadde sannsynligvis sammenheng med at det var lite sopp i området denne høsten. Reinsbukkene hadde lavere radioaktivitetsnivå enn simlene. Det kan muligens forklares med at bukkene går i egne flokker geografisk adskilt fra simlenes områder før brunstperioden setter inn, og tida før brunsten representer første del av fellingstida for dyra i dette materialet.   

Undersøkelsen ble initiert og gjennomført av Veterinærinstituttet med økonomiske midler fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til Veterinærinstituttets arbeid med atomberedskap. Veterinærinstituttet er involvert i overvåking og beredskap på radioaktivitetsområdet gjennom analysevirksomhet og rådgivning overfor DSA, Mattilsynet og Kriseutvalget for atomberedskap.

Last ned rapporten

denne siden kan du laste ned rapporten

Kontaktperson ved Veterinærinstituttet

Aksel Bernhoft

Del artikkel