Biofilmfestival i Oslo

Denne saken er eldre enn to år

Biofilm kan bidra til sykdom både hos mennesker og dyr, og blir et stadig viktigere forskningsområde. Veterinærinstituttet var forrige uke vert for et todagers møte arrangert av  Senter for biofilmforskning.

Biofilm i matindustrien, i vannsystemer, i kroppen og i fôrindustrien var tema som ble tatt opp på møtet. Direktør Harald Gjein ved Veterinærinstituttet åpnet møtet. Han understreket at biofilm er en viktig problemstilling i hele matkjeden, og at biofilm derfor er et satsingsområde ved Veterinærinstituttet.

Representanter for de tre institusjonene i Senter for biofilmforskning presenterte sin forskning på området. I tillegg hadde også SINTEF, St.Olavs Hospital, NTNU, NIVA, Folkehelseinstituttet, Møreforskning Marin, Norges Veterinærhøgskole, UMB og Farmasøytisk institutt ved UiO innlegg.

I lokaler og utstyr
Solveig Langsrud ved Nofima mat pekte på at biofilm i lokaler og på utstyr der man lager mat kan bidra til at maten forurenses med bakterier som kan gi både dårligere matkvalitet og sykdom. Biofilmen beskytter bakteriene mot renhold og gjør at bakteriene kan overleve lenger i miljøet. Nofima har sett på egenskaper ved bakterien som gjør at de overlever i lokaler og utstyr.  Listeriabakterier i ost hos småskalaprodusenter er ett av område de har studert. Man regner at smitte fra produksjonsutstyret til maten er hovedårsaken til utbrudd av listeria.

Kjemiske språk
Biofilm kan medføre sykdom av ulike slag både i munnen og kroppen ellers.
Ved Institutt for oralbiologi, UiO jobber de med biofilm i forbindelse med sykdommer på tenner og tannkjøtt. De er særlig opptatt av hvordan bakteriene i en biofilm kan kommunisere med hverandre ved hjelp av kjemiske språk, og hvordan disse ”samtalene” er viktige for produksjon av biofilm. Kan biofilm  derfor bekjempes ved å gjøre bakteriene ”stumme”? spurte Anne Aamdal Scheie fra UiO, og viste resultater som nettopp tyder på at den strategien virker.

Bakterier og sopp
Live L. Nesse presenterte biofilmforskningen ved Veterinærinstituttet som omfatter både bakterier og sopp. Den spenner fra spørsmål om biofilmens  betydning for sykdom og mikroorganismenes overlevelse i miljø og dyr, til bekjempelse av biofilm. Betydningen av biofilm for mastitt, bioprospektering og genoverføring i biofilm ble presentert som eksempler på noe av den aktuelle biofilmforskningen ved instituttet.

Salmonella i fôrfabrikker
Veterinærinstituttets Lene Vestby presenterte et av prosjektene som forskerne i Senter for biofilmforskning og norsk fôrindustri har samarbeidet om i flere år,    
Det handler om problemer med Salmonellabakterier som har etablert seg i fôrfabrikker. Etter å ha testet ut bakterienes sensitivitet mot varme, uttørking og desinfeksjonsmiddel, viste det seg at det var ingen av disse faktorene, men nettopp bakterienes evne til å danne biofilm som gjorde at de var vanskelige å bli kvitt. Med denne grunnkunnskapen kunne man teste ut såkalte furanoner som viste seg å hemme bakterienes evne til å danne biofilm. Desinfeksjonsmidler som virker dårlige mot salmonella i biofilm ble dessuten mer effektive i kombinasjon med furanoner.

Stort oppmøte
Møtet samlet over 40 deltakere fra 18 forskjellige institusjoner rundt om i landet, og hele 19 av disse presenterte forskningen sin i foredrag. Målet med møtet var at biofilmentusiaster skulle bli bedre kjent med hverandre og forskningen som foregår, og det var mange ivrige samtaler om biofilm i pausene mellom foredragene de to dagene møtet varte.

Senter for biofilmforskning består av forskere fra tre norske forskningsmiljøer: Veterinærinstituttet, Nofima og Universitetet i Oslo, som er spesielt interessert i bakterier, muggsopper og gjærsopper av betydning for mattrygghet, helse og sykdom. Mange av prosjektene dreier seg om å studere hvordan disse uønskede mikroorganismene beskytter seg gjennom biofilmvekst, under hvilke forhold de danner biofilm og hvordan man kan unngå biofilmdannelse og bekjempe mikrober i biofilmer.  

Les mer på nettsidene til Senter for biofilmforskning

Kontaktperson Veterinærinstituttet
Live Nesse

Del artikkel