Besøksgårder - sykdommer som kan smitte fra dyr til besøkende

Sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker, såkalte zoonoser, kan smitte fra gårdens dyr til besøkende, men også fra besøkende til gårdens dyr. 

Både dyr og mennesker kan være friske smittebærere av en rekke slike sykdommer og skille ut smittestoff i sin avføring.

Eksempler på dette er Campylobacter hos forskjellige dyrearter og VTEC hos drøvtyggere som representerer viktig matbåren smitte. En annen smittevei til mennesker av slike smittestoffer er fra dyrenes avføring via hender og videre oralt når man spiser. Toxoplasma hos katt kan også smitte mennesker på denne måten. I tillegg til disse sykdommene som smitter via munnen, smitter noen sykdommer som for eksempel ringorm og smittsom munnskurv ved kontakt og kan gi sykdom i huden.

VTEC/EHEC

Noen verotoksinproduserende Escherichia coli (VTEC) kan gi sykdom hos menneske i form av en alvorlig tarminfeksjon (blodig diaré) og kalles da ofte enterohemoragiske E. coli (EHEC). VTEC O26, O103, O111, O145 og O157 er oftest assosiert med sykdom på mennesker. Drøvtyggere er hovedreservoar for VTEC, men også andre dyr som kanin og gris kan være bærere av bakterien. Smitte til menneske kan bl.a. skje ved inntak av forurenset mat, direkte kontakt med smittebærende dyr og/eller deres avføring, via badevann, men også via nær personkontakt. Norske husdyr kan smittes av VTEC fra ville dyr, via infisert fôr, direkte eller indirekte fra andre besetninger eller direkte fra smittebærende mennesker. Les mer om VTEC.

Campylobacter

Campylobacter er en gruppe bakterier hvorav noen kan gi opphav til sykdom, spesielt hos mennesker. Husdyr og ville fugler og dyr er hyppig friske bærere av Campylobacter og bakteriene skilles ut med avføring og smitter via forurenset mat eller vann og ved kontakt med infiserte dyr eller mennesker. Les mer om Campylobacter.

Toxoplasma

Toksoplasmose er en sykdom hos dyr og mennesker forårsaket av den encellede parasitten Toxoplasma gondii. Parasitten er utbredt i Norge hos en lang rekke pattedyr, spesielt hos hovedverten katt og mellomverten sau. Katter blir ikke særlig syke, men skiller ut egg i avføringen. Hos mellomverter kan sykdommen arte seg som abort. Dersom en kvinne smittes for første gang mens hun er gravid kan det føre til abort eller alvorlige fosterskader. Smitte til menneske kan skje via ikke varmebehandlet kjøtt, men også via direkte kontakt med aborterte foster og fosterhinner fra sau, samt via avføring fra katter. Les mer om Toxoplasma.

Ringorm

Sykdommen ringorm skyldes ingen orm, men er en soppinfeksjon i huden. Symptomene hos dyr varierer fra ingen, via lett kløe og håravfall, til hårløse flekker med betennelser i huden. En rekke dyr kan få ringorm, bl.a. storfe, hest, hund, katt, kanin og marsvin. Katt og marsvin kan bære smitten uten å vise symptomer. Hos mennesker gir sykdommen flate, rødlige utslett. Infeksjonen er mest hissig i skorpens ytterkant, samtidig som huden leges raskt i sentrum av skorpen, med et ringformet utslett som resultat. Kløe er ikke uvanlig. Les mer om ringorm.

Cheyletiella (pelsmidd)

Pelsmidden Cheyletiella kalles også «vandrende flass» da den er liten (0,2 – 0,5 mm), lys, og kan leve på hudoverflaten hos hund, katt og kanin. Midden gir vanligvis bare flassing og litt kløe hos vertsdyret, og dyrets eget pelsstell er ofte tilstrekkelig til å holde parasitten i sjakk. Mennesker blir ikke smittet av parasitten, men noen reagerer allergisk på middens avføring. Cheyletiella lever ikke lenge utenfor vertsdyret, og eventuelle hudreaksjoner hos menneske trenger vanligvis ikke behandling. Les mer om pelsmidd.

Smittsom munnskurv

Munnskurv er en smittsom virussykdom som i første rekke rammer sau og geit. Den medfører karakteristiske sår og skorper rundt munn og nese. Det er helst unge dyr som angripes. Viruset kan også gi hudlesjoner (hudforandringer) hos mennesker. Det er helst dyreeiere som håndterer syke dyr som er utsatt for dette. Les mer om munnskurv.

Du kan lese mer om disse sykdommene hos menneske hos Folkehelseinstituttet