Yersiniose hos fisk - Yersinia ruckeri

Yersiniose hos fisk forårsakes av bakterien Yersinia ruckeri. Mens sykdommen internasjonalt er et problem hovedsakelig i oppdrett av regnbueørret, sees utbrudd i Norge nærmest utelukkende hos atlantisk laks.

Sykdomstegn er ofte uspesifikke og klassiske for septikemi. Utbrudd har primært blitt observert i settefiskfasen, eller kort tid etter sjøsetting, men siden 2016 har utbrudd hos laks sent i sjøfasen også blitt vanligere, spesielt i Midt-Norge.

Smittestoff og smitteveier

Y. ruckeri forekommer i mange serotyper, men det er primært serotype O1 (og i noen grad O2) som assosieres med yersinioseutbrudd i Norge. Det er antatt at smitteoverføring primært skjer i ferskvannsfasen. Sykdomsutbrudd tidlig etter sjøsetting skyldes trolig stressrelatert aktivering av subkliniske infeksjoner, men det er fremdeles uklart om dette også har vært tilfelle ved den senere tids utbrudd sent i sjøfasen. Slike utbrudd blir imidlertid ofte rapportert å komme kort tid etter mekanisk avlusning eller lignende håndtering.

Det er en spesiell, og eksklusivt norsk, genetisk variant av Y. ruckeri serotype O1 som ser ut til å ha vært skyld i nesten alle alvorlige yersinioseutbrudd her til lands siden midten av 90-tallet. En annen genetisk variant dominerer hos regnbueørret internasjonalt, og denne er så langt ikke påvist i Norge. Den ble imidlertid i 2017 funnet hos svensk regnbueørret, og eventuelle fremtidige funn av Y. ruckeri hos regnbueørret i Norge bør undersøkes ved Veterinærinstituttet for på et tidlig tidspunkt å kunne påvise introduksjon av denne varianten til Norge.

Sykdomstegn og diagnostikk

Yersiniose gir ofte sykdomstegn klassiske for septikemier. Dette kan innebære en sviming, pusteproblemer og unormal svømming. Forløpet kan være akutt, subakutt eller kronisk. Vanlig ved utbrudd i settefiskfasen eller kort etter sjøsetting er et utstrakt forløp med økt dødelighet over lengre tid.

Utstående øyne, hyperpigmentering av huden, sår og blødninger på gjeller, hud og ved finnebasis forekommer. Ved obduksjon er det gjerne væske i bukhulen og små indre blødninger. Milten er ofte forstørret, leveren blek og mage/tarm nesten tom.

Diagnostikk
Bakterien kan lett dyrkes fra hodenyre på syke individer, og vokser godt ved 20°C på vanlige dyrkningsmedier (f.eks. blodagar). Dyrkning anbefales for sikker serotyping og eventuell genotyping. Histologiske forandringer er uspesifikke, men immunhistokjemisk påvisning av bakteriene benyttes.

Forekomst i Norge

Yersiniose har, siden første påvisning av Y. ruckeri i Norge i 1985, forekommet hos atlantisk laks i oppdrett langs så og si hele norskekysten, men de senere årene har det primært vært et problem i Midt-Norge, og i noe grad i Nord-Norge. I figuren under vises antallet norske lokaliteter med påvisning gjennom Veterinærinstituttets diagnostiske tjeneste siden slutten av 90-tallet.

yersiniosestatistikk_fisk.jpg

Dataene kommer fra Veterinærinstituttets årlige Fiskehelserapporter, som igjen baserer seg på funn fra innsendte prøver. De senere årene tilbyr også private aktører diagnostikk knyttet til fiskesykdommer i akvakultur. Siden yersiniose hos fisk ikke er en meldepliktig sykdom er det derfor sannsynlig at de reelle problemene med sykdommen ute i næringen i noen grad underkommuniseres av Veterinærinstituttets diagnostiske materiale.

Upubliserte data fra et forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet tyder videre på at genetiske varianter av Y. ruckeri serotype O1 som ikke er i stand til å forårsake sykdom (såkalte avirulente stammer) er vidt utbredt i norske ferskvannsanlegg for atlantisk laks. Påvisning av bakterien, f.eks. fra biofilm, i et anlegg uten sykdomshistorikk er med andre ord ikke ensbetydende med et yersinioseproblem.

Tiltak

Per februar 2018 eksisterer det ingen oljebaserte stikkvaksiner mot Y. ruckeri med markedsføringstillatelse tilgjengelig i Norge. En del lakseprodusenter, spesielt i Midt-Norge, har imidlertid startet med injeksjon av vannbaserte dyppvaksiner, men det er for tidlig å konkludere angående effekten av dette. En utfordring knyttet til vaksinering mot yersiniose er at eksponering og infeksjon kan skje tidlig i ferskvannsfasen, før vaksinering er aktuelt.

Internasjonalt har vaksinering av regnbueørret mot yersiniose ved flere uavhengige tilfeller trolig fremprovosert såkalte biotype 2-stammer av Y. ruckeri, som kan omgå vaksinen og være i stand til å infisere vaksinert fisk. Biotype 2 Y. ruckeri ble angivelig påvist i Norge på 80-tallet, men er siden ikke funnet her til lands.

Antibiotikabehandling mot yersiniose kan være aktuelt, men det er fare for resistensutvikling.

Relevante eksterne rapporter