Fotråte hos sau

Fotråte hos sau er en smittsom og smertefull bakterieinfeksjon i huden i klauvspalten og klauvens hornlag.

Fotråte hos sau er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om slik sykdom skal umiddelbart rapporteres til Mattilsyynet.

Smittestoff og smitteveier

Fotråte (smittsom klauvsjuke) hos sau skyldes bakterien Dichelobacter nodosus. Egenskaper hos bakterien er avgjørende for hvor alvorlige symptomene blir, og man skiller mellom virulente (hissige) og lavvirulente (milde) varianter av D. nodosus. Sykdommen må ikke forveksles med fotråte hos villrein som forårsakes av en annen bakterie (Fusobacterium necrophorum).

Bakterien er en obligat anaerob bakterie og som kun vil overleve noen få dager utenfor verten selv under anaerobe forhold. I dype sprekker i kronisk infiserte klauver overlever den i årevis.

Dichelobacter nodosus har fimbrieantigener som gjør den i stand til å hefte seg til og infisere vevet. Disse antigenene er immunogene og danner grunnlaget for inndeling av bakterien i klasser og serogrupper. Det finnes videre forskjellige stammer av D. nodosus med varierende sykdomsframkallende evne eller virulens.

Virulensfaktorene er keratolytiske enzymer: elastase og proteaser. Det er først og fremst infeksjon med D. nodosus med disse virulensfaktorene som karakteriseres som fotråte.

Sau er hovedvert for bakterien. Geit og storfe kan infiseres, men tilstanden blir sjelden like alvorlig hos disse som hos sau. Alle aldersgrupper angripes, men tilstanden er mest alvorlig hos eldre dyr. Tidligere gjennomgått infeksjon gir ikke tilstrekkelig immunitet mot nye infeksjoner.

Flytting av dyr med kronisk infeksjon er en viktig smittekilde i nye flokker. Nye dyr innen en flokk smittes av puss fra dyr med fotråte som forurenser beite og underlag.

Bakteriene overlever kun få dager i miljøet, men avskjær av klauvmateriale kan være smitteførende i lang tid. Fuktig miljø og temperaturer over 10 °C er nødvendig for at sykdommen skal spres.

Dichelobacter nodosus er avhengig av skader i huden for å få fotfeste. Sår og rifter i huden infisert med Fusobacterium necrophorum bereder grunnen for infeksjon med D. nodosus.

Sykdomstegn og diagnostikk

Fotråte oppdages oftest ved at flere sauer i flokken plutselig blir halte. Tilstanden er smertefull, og sauen vil til slutt ikke støtte på foten. På de angrepne føttene er begge klauvene inndratt, og som regel er flere føtter angrepet. Tilstanden er smertefull, og flere dyr kan gå på framknærne.

De tidligste tegnene på infeksjon er hevelse og fuktighet i huden i klauvspalten. Her får huden i overgangen mot klauvkapselen et kokt, arret preg. På dette tidlige stadiet halter dyret lett.

Fotråte er en infeksjon i de laminære delene av epidermis med nekrose og nedsmelting av hornstoff med følgende underminering og løsning av klauvkapselen. Bakteriens virulensfaktorer fører til at den indre, nyeste delen av klauvkapselen etter hvert går til grunne og klauva undermineres og løsner. Dette skjer først i aksialflaten foran ballen, deretter distalt, framover og bakover. I uttalte tilfelle er både aksial og abaksial flate med såle inndratt, og klauva faller av. Klauvløsningen er likevel ikke alltid åpenbar ved første øyekast, men blir tydelig ved nærmere undersøkelse.

Fotråten danner et grålig og alltid sparsomt eksudat med en helt særegen stram lukt. Pussdannelse utover det sparsomme eksudatet er ikke vanlig ved fotråte.

Sekundærinfeksjoner kan komplisere sykdomsbildet.

Når dyr friskner til etter gjennomgått infeksjon med eller uten å ha gjennomgått behandling, vil alltid noen dyr forbli kronisk infisert. Hos disse vil smittestoffet overleve i årevis, og de utgjør en farlig smittekilde.

Dichelobacter nodosus uten disse virulensfaktorene gir en mildere infeksjon uten underminering av selve klauvkapselen.

D. nodosus kan også gi sykdom hos storfe, men man regner med at det bare er lavvirulente varianter som etablerer seg hos ku over tid. Det er knyttet noe usikkerhet til om storfe kan utgjøre en smittekilde for sau, og omvendt.

Diagnostikk
Kliniske tegn og typiske klauvlesjoner gir mistanke om sjukdommen.

Påvisning av bakterien og evne til å danne virulensfaktorer utføres med PCR-teknikker.

Aktuelle differensialdiagnoser er klauvspaltebetennelse, klauvbrannbyll og andre lidelser i klauvene.

Forekomst

I 2008 ble fotråte hos sau påvist for første gang på 60 år i Norge og et stort antall besetninger ble etter dette undersøkt. Disse undersøkelsene indikerte at virulente D. nodosus isolater var utbredt hos sau i deler av Rogaland, og at mer enn 96 % av de virulente isolatene tilhørte den samme serogruppen (serogruppe A). Disse funnene forsterket mistanken om at virulente D. nodosus varianter hadde kommet til landet relativt nylig og hadde spredt seg i et begrenset geografisk område. 

Lavvirulente varianter finnes hos sau, storfe og geit og er geografisk mer spredt og tilhører flere serogrupper.

Fotråte er utbredt i flere europeiske land, blant disse Sverge og Danmark.

Overvåking

Et stort samarbeidsprosjekt (Friske føtter) som involverte næringsaktører, myndigheter og Veterinærinstituttet ble etablert i 2008/2009 og ble avsluttet i 2014, da tok et overvåkingsprogram finansiert av Mattilsynet og koordinert av Veterinærinstituttet over overvåkingen.

Gå til overvåkingsprogrammet

Tiltak

Fotråte er en B-sykdom. Utrangering av kronisk infiserte dyr er viktig for bekjempelse av sjukdommen i en besetning. Se mer informasjon om tiltak på nettsiden om prosjektet Friske føtter

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder