Risikovurdering - Import av rogn og gytefisk fra Vänern til Femund- og Trysilvassdraget

Veterinærinstituttet har fått i oppdrag fra Mattilsynet å vurdere risiko (sannsynlighet og konsekvens) for introduksjon av smittsomme agens ved import av rogn og gytefisk av Klarälvslaks fra Vänern i Sverige til Femund- og Trysilvassdraget i Norge.

Klarälven renner ut i Vänern ved Karlstad og er det største tilløpet til Vänern. Elven er ca. 500 km lang, hvorav ca. 300 km i Sverige og 200 km i Norge (Trysilelva). Klarälvslaks er en av to stammer av Vänerlaks og er en av de storvokste relikte laksene (Salmo salar L.). Klarälvlaksen var opprinnelig utbredt i Vänern, Klarälv og Femund- og Trysilvassdraget, men etter utbyggingen av anlegg for kraftproduksjon på begynnelsen av 1900-tallet har leveområdet blitt betydelig redusert og særlig har dette gått ut over tilgangen på egnet gytehabitat. Man regner med at omlag 80 % av det opprinnelige totale gyteområdet lå på norsk side.

I forbindelse med oppfølging av Vanndirektivet er reetablering av Klarälvslaksen i dens opprinnelige leveområde aktualisert, inklusiv utnyttelse av oppvekstområder i Femund- og Trysilvassdraget på norsk side av riksgrensen. Det er også et sterkt ønske om å på sikt etablere næring knyttet til fiske av Vänerlaks i Trysilelva. Utsetting av Vänerlaks på norsk side er foreslått gjennomført ved import av rogn og/eller gytefisk fra Vänern. Import av levende materiale vil alltid innebære en viss sannsynlighet for innførsel og etablering av smittestoff. Ved å gjennomføre en Import Risiko Analyse (IRA) kan en belyse sannsynligheten for og konsekvensene av innførsel og etablering av smittestoff som følge av import. Deretter kan denne risikoen sees i sammenheng med de estimert kostnadene av tiltaket og nytteverdi i form av biologisk og økonomisk utbytte.