Risikovurdering - Import av rogn og gytefisk fra Vänern til Femund- og Trysilvassdraget

Veterinærinstituttet har fått i oppdrag fra Mattilsynet å vurdere risiko (sannsynlighet og konsekvens) for introduksjon av smittsomme agens ved import av rogn og gytefisk av Klarälvslaks fra Vänern i Sverige til Femund- og Trysilvassdraget i Norge.

Klarälven renner ut i Vänern ved Karlstad og er det største tilløpet til Vänern. Elven er ca. 500 km lang, hvorav ca. 300 km i Sverige og 200 km i Norge (Trysilelva). Klarälvslaks er en av to stammer av Vänerlaks og er en av de storvokste relikte laksene (Salmo salar L.). Klarälvlaksen var opprinnelig utbredt i Vänern, Klarälv og Femund- og Trysilvassdraget, men etter utbyggingen av anlegg for kraftproduksjon på begynnelsen av 1900-tallet har leveområdet blitt betydelig redusert og særlig har dette gått ut over tilgangen på egnet gytehabitat. Man regner med at omlag 80 % av det opprinnelige totale gyteområdet lå på norsk side.

I forbindelse med oppfølging av Vanndirektivet er reetablering av Klarälvslaksen i dens opprinnelige leveområde aktualisert, inklusiv utnyttelse av oppvekstområder i Femund- og Trysilvassdraget på norsk side av riksgrensen. Det er også et sterkt ønske om å på sikt etablere næring knyttet til fiske av Vänerlaks i Trysilelva. Utsetting av Vänerlaks på norsk side er foreslått gjennomført ved import av rogn og/eller gytefisk fra Vänern. Import av levende materiale vil alltid innebære en viss sannsynlighet for innførsel og etablering av smittestoff. Ved å gjennomføre en Import Risiko Analyse (IRA) kan en belyse sannsynligheten for og konsekvensene av innførsel og etablering av smittestoff som følge av import. Deretter kan denne risikoen sees i sammenheng med de estimert kostnadene av tiltaket og nytteverdi i form av biologisk og økonomisk utbytte.

Åse Helen Garseth

Åse Helen Garseth

Fagansvarlig villfiskhelse og Seniorforsker
Pål Adolfsen

Pål Adolfsen

Forsker
Haakon Hansen

Haakon Hansen

Seniorforsker (1110)
Alle ansatte

Aktuelle vann- og landdyr