Alle nyheter
11.-12. november arrangerte FHF og Veterinærinstituttet en internasjonal workshop på lakselus som bl.a. tok for seg utfordringer med lusekontroll, resistensproblematikk og bekjempelse uten bruk av medikamenter.
Veterinærinstituttet har påvistAphanomyces astaci(krepsepest agens) hos den ulovlig introduserte signalkrepsen fra Kvesjøen, i Lierne kommune i Nord-Trøndelag
Folkehelseinstituttet har i november påvist en sjelden salmonellabakterie kalt Salmonella Coeln hos flere pasienter i Norge. Pasientene er smittet innenlands og er hjemmehørende i flere forskjellige fylker.
Prosjektet MycoPig skal finne ut hvorvidt en bakterie kan brukes til å avgifte en gruppe mykotoksiner (soppgifter) i grisefôr. I samme prosjekt studerer man hvordan samme type toksin kan bli kjemisk forandret i naturen, f.eks. i planter. Prosjektet skal dessuten finne ut hvilke stoffer fra sopp griser ofte blir eksponert for i Norge.
Sammenhengen mellom bruk av antibiotika og utvikling av resistente bakterier er godt dokumentert. I Norge har vi et lavt forbruk av antibiotika på landdyr og en god resistenssituasjon. Men i løpet av det siste året har vi påvist uvanlige resistensformer og svært multiresistente bakterier. Økende globalisering, reisevirksomhet, og ukritisk bruk av antibakterielle midler i noen deler av verden er med på å bidra til denne utviklingen
I oktober påviste Veterinærinstituttet virulente («hissige») varianter av fotråtebakterien Dichelobacter nodosus hos sau fra 3 besetninger i Aust-Agder. Det er første gang slike bakterivarianter er funnet utenfor Rogaland.
Tidligere i år ble det for første gang påvist Seoul hantavirus i Sverige. Viruset ble funnet hos en tamrotte som var importert fra England hvor viruset er funnet både hos ville og tamme rotter det siste året. Veterinærinstituttet har ikke påvist Seoul hantavirus i Norge.
I Mozambique mangler størstedelen av befolkningen fremdeles trygt drikkevann til tross for tilgang på nok vann til å dekke behovet. Vannet forurenses først og fremst av avløp fra husholdninger, landbruk og industri, men stigende interesse for utnyttelse av naturgass, metaller og andre ressurser i kystområdene øker også faren for drikkevannsforurensing.
Rapporten over PD-tilfeller fra januar til oktober i år, er nå publisert.
Gjellesykdommer er en medvirkende årsak til tap av norsk oppdrettslaks i sjøvannsfasen. Dette er et sykdomskompleks som har flere årsaker. Mikroorganismer i form av bakterier og encellede parasitter blir påvist i syke gjeller. Amøbegjellesykdom (AGD) er forårsaket av amøben Paramoeba perurans. Sykdommen har gitt store problemer i lakseoppdrett i Irland og Skottland de siste årene og er nå også en trussel for norsk oppdrettsnæring. Veterinærinstituttet inviterer til seminar i mai 2014.
