‒ Det er et stort behov for ikke-medikamentelle tiltak mot lakselus. Samtidig er det svært viktig å kunne vise effekten av slike tiltak så nøyaktig som mulig, sier forsker Randi Grøntvedt, som koordinerer Veterinærinstituttets forskningsgruppe på lus. ‒ Det er kostbart å sette i verk tiltak og en må vite at tiltaket virker tilstrekkelig. Nylig har vi testet effekt av en type skjørt, ved hjelp av en smittepressmodell vi har utviklet. Skjørtet er en type planktonduk utviklet av firmaet Calanus i Tromsø. Ved hjelp av modellen har vi vist at skjørtene har redusert lusepresset enormt.
Koordinator for Veterinærinstituttets lusegruppe, Randi Grøntvedt foto: Veterinærinstituttet
«Skjørt» i forskjellige lengder ble satt rundt flere merder i flere anlegg i Nordland (Nordlaks, Nova Sea og Mainstream) Ved et av Nordlaks sine oppdrettsanlegg ble samtlige 11 merder kledd med 10 meter dype planktonduker for å hindre lusepåslag. ‒ Vi brukte vår modell og beregnet først smittepress smittenivået inn mot alle anlegg som lå innenfor en radius av 20 kilometer av Nordlaks-anlegget som var kledd med skjørt. Dette viste at alle anleggene i området, også det med skjørt, var utsatt for et sterkt smittepress av luselarver, med andre ord et skikkelig «smittetrøkk» i tidsperioden da effekten av skjørt skulle testes ut. Deretter sammenlignet vi hvordan utvikling av lus på anlegget med luseskjørt ble i forhold til de omkringliggende anleggene. Dette viste en kjempeforskjell mellom anleggene med og uten skjørt, forteller Grøntvedt.
‒ Anlegget der merdene var kledd med skjørt var uten påslag av lus i lang tid. Samtidig havnet de andre anleggene inn i et løp med mye lusesmitte og behov for flere avlusninger, akkurat som smitteberegningene hadde forutsagt, sier hun.
‒Men kan vi kan stole på denne metoden?
‒ Ja, vi kan stole på den. Metoden har vært gjennom en valideringsprosess som viser at metoden virker og at resultatene stemmer med virkeligheten. Her har vi faktisk et godt verktøy for å evaluere effekten av mange tiltak.
‒Hvorfor gir dette bedre smitteberegning?
‒ Dagens lusetall blir beregnet ut fra summen av innrapporterte lusetall fra oppdretterne som det så regnes ut et gjennomsnitt av på fylkesbasis. Denne beregningen tar ikke hensyn til hvor mye fisk som er samlet i enkelte områder, selv om smittepresset og mengden lus eskalerer jo mer fisk som er samlet i et område. En slik beregning gir derfor ikke et godt bilde av det reelle smittepresset innenfor det enkelte område, svarer hun.
‒ Vår beregningsmetode beregner antall luselarver kalt kopepoditter, som flyter rundt i sjøen. Dette er et stadium av lusa der den oppholder seg fritt i vannmassene og lett kan smitte fra fisk til fisk. Det er disse som utgjør det faktiske smittepresset. Disse luselarvene er bitte små, vanskelige å finne i vannmassene og ikke mulig å telle, men vår nye beregningsmodell gjør det likevel mulig å tallfeste disse og slik også beregne smittepress. Antall luselarver beregnes bl.a. ut fra gjennomsnittlige lusetall, antall fisk og tetthet av naboanlegg. Dette kombinerer vi med kunnskapen vi har om hvor mange egg en voksen lus produserer, tiden det tar til eggene har utviklet seg til smittsomme luselarver ved ulike temperaturer og hvordan larvene erfaringsmessig sprer seg ut fra oppdrettsanleggene. Med denne fremgangsmåten kan vi altså beregne det faktiske smittepresset i et område, forklarer Grøntvedt.
Foruten å kunne teste effekt av lusetiltak har metoden mange andre anvendelsesområder.
‒ Dette vil bl.a. være et verktøy som kan gi varsel om smittepress og forventet luseutvikling i oppdrettsanlegg, noe som er essensielt å vite i forhold til planlegging og iverksetting av tiltak mot lus, avslutter hun.
Kontaktperson Veterinærinstituttet: