Alle nyheter

15 oktober arrangeres temadag med teknologier for fremtiden i fokus. Her  presenterer de første resultatene fra EU-prosjektet STARTEC , som Veterinærinstituttet leder. I prosjektet jobber man blant annet med å utvikle et dataverktøy som skal gi bedre oversikt med hensyn til kvalitet, mattrygghet og at det skal bli mulig å veie kostnader for forbedringstiltak mot hverandre. Prosjektet er i sitt siste halvår, og har mye interessant og nyttig å formidle til næring og myndigheter.

Reetableringsprosjektet i Steinkjervassdragene var i 2013 inn i sitt fjerde år. Totalt er det satt ut nærmere seks millioner individer av laks i de tre vassdraga og 240.000 individer av sjøørret, fordelt på Figga og Byaelva.

Kunnskap om hvordan griser smittes av Mycobacterium avium og hvordan smitten spres, er av stor betydning for bedre smitteforebygging i grisebesetninger og for å unngå smitte til mennesker.

Veterinærinstituttet har i 2013 utført den mest omfattende kartleggingen noensinne av dødelighet og dødelighetsårsaker hos rensefisk i oppdrettsanlegg som brukes for å bekjempe lakselus. Rapporten som oppsummerer arbeidet viser bl.a. at noen typer oppdrettet og vaksinert rensefisk er bedre rustet til å motstå sykdom og død og reduserer muligheten for smitteoverføring.

Til tross for et svært lavt forbruk av antibiotika og en generelt mye lavere forekomst av resistens hos dyr sammenliknet med andre land, er det også her i landet utfordringer med tanke på forekomst av resistente bakterier. Årets NORM-VET rapport peker i denne sammenheng spesielt på kinolonresistente Escherichia coli hos fjørfe, samt resistens i bakterier fra hund.

Det er nylig funnet signalkreps i Rødenessjøen i Haldenvassdraget, Marker kommune. Veterinærinstituttet har nå påvist krepsepest (Aphanomyces astaci) både på signalkreps og edelkreps fra sjøen. Dermed er Haldenvassdraget ovenfor Ørje sluser rammet av pestutbrudd.

I perioden 2010-2014 har Veterinærinstituttet undersøkt totalt 1696 laksunger fra Steinkjervassdraget, Figga og Lundelva uten at Gyrodactylus salaris har blitt påvist. Det er nå fem år siden elvene ble rotenonbehandlet. Mattilsynets krav for friskmelding av kjemisk behandlede vassdrag synes dermed å være oppfylt.

Veterinærinstituttet har i løpet av sensommeren og høsten mottatt flere døde lam til obduksjon, der alvorlig parasittbelastning er funnet å være dødsårsak. I noen av besetningene har det vært mange døde dyr. På sensommeren er det ofte den blodsugende løpeormenHaemonchus contortussom gir problemer.

På oppdrag fra Mattilsynet gjennomfører Veterinærinstituttet omfattende undersøkelser av fisk fra ulike lokaliteter for å avklare utbredelsen til Gyrodactylus salaris i elvene i Ranaregionen, omfanget av smitte i Ranaelva, og for å finne smittekilden til det nye parasittutbruddet.

Høsten 2006 og 2012 opptrådte det store utbrudd av lungebetennelse med høg dødelighet i moskusbestanden på Dovre. Omfattende undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet har identifisert sauebakterien Mycoplasma ovipneumoniae som sannsynlig primærårsak til sjukdomsutbruddene. Det er også påvist spredte tilfeller av lungebetennelse på moskuskalver høsten 2013, og inneværende høst (to dyr er under undersøkelse). Folk som finner døde moskus på fjellet bes melde fra til Statens naturoppsyn.