Påviste tilfeller av Infeksiøs lakseanemi (ILA) i 2015
Det ble påvist Infeksiøs lakseanemi (ILA) på til sammen 15 lokaliteter i 2015, hvorav ni i Nordland, to i Møre og Romsdal, to i Troms, en i Hordaland og en i Finnmark.
Alle nyheter
Det ble påvist Infeksiøs lakseanemi (ILA) på til sammen 15 lokaliteter i 2015, hvorav ni i Nordland, to i Møre og Romsdal, to i Troms, en i Hordaland og en i Finnmark.
Kristian Ellingsen-Dalskau viser i sin doktoravhandling at kalvers velferd kan påvirkes av hvordan bonden utfører sine stellerutiner og prosedyrer på gården.
En rapport fra Veterinærinstituttet viser at 0,6% av undersøkt laks fra Trondheimselvene blir klassifisert som rømt oppdrettsfisk. Undersøkelsene er basert på analyser av skjellprøver fra fisken.
Fiskeprøver for sjukdomsoppklaring fra Møre og Romsdal skal heretter sendes til Veterinærinstituttets regionale laboratorier i Bergen eller Trondheim.
18. desember 2015 ble Veterinærinstituttet tatt opp som medlem i «The Seafood Innovation Cluster». — Dette gir muligheter for et tettere og mer forpliktende samarbeid med næringsaktører og andre forskningsaktører i blå sektor, sier administrerende direktør Gudmund Holstad.
Veterinærinstituttet har publisert en spesialrapport på nettstedet Pan European Networks, med tallmateriale som viser at det brukes svært lite antibiotika til oppdrettsfisk i Norge.
Infeksiøs lakseanemi er en alvorlig virussjukdom som er utbredt i norsk fiskeoppdrett. I Lofoten og Vesterålen har det vært spesielt mange utbrudd de siste tre åra, og bekjempelse av ILA i disse områdene er tema i Veterinærinstituttes månedlige artikkel i Norsk Fiskeoppdrett for desember.
Atle Lillehaug, som er prosjektleder for biosikkerhet i fiskeoppdrett ved Veterinærinstituttet, har vunnet pris i en årlig idékonkurranse på NMBU for ny idé innen fiskeoppdrett.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) overleverte i dag tre risikovurderinger av antibiotikaresistens til Mattilsynet.
Veterinærinstituttet har for første gang påvist skabbmidden Psoroptes ovis hos geit. Midden er tidligere i 2015 påvist i tre besetninger med alpakka og én med lama. Den forårsaker ikke sjukdom hos mennesker. Denne midden er årsak til saueskabb, en svært smittsom sjukdom hos sau med stor betydning for økonomi og dyrevelferd.