Villfisken har fått sin eigen fiskehelserapport

For første gong har Veterinærinstituttet utarbeidd ein eigen fiskehelserapport for villfisk. Rapporten omhandlar sentrale sjukdommar som kan true helsa til villfisken, sjukdommar som kan smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, og dessutan parasittar og sjukdommar som blir rekna som “normalfunn” hos villfisk.  

Arctic trout in Northern Light (WPY 2016) HIGHRES.jpg
Foto: Audun Rikardsen

Det er registrert totalt 333 ville fiskeartar i Noreg, og 47 er ferskvassartar og 286 saltvassartar. Helsesituasjonen hos dei fleste av desse artane er ukjend og vil halde fram med å vere ukjent, men målet er å stadig komme eit steg vidare i å få fram kunnskap om helseutfordringar hos ville bestandar. 

- Fleire norske villfiskbestandar er under press som følgje av klimaendringar og andre menneskeskapte påverkingar. Dette har òg ein påverknad på helsa til villfisk, seier redaktør Åse Helen Garseth. 

Rapporten famnar både villfiskar og edelkrepsar, men har for enkelheits skuld fått namnet Villfiskrapporten. Målet er å gi ein årleg status for sentrale sjukdommar og helsetruslar hos villfisk og edelkreps i Noreg. 

Oversikt over helsestatus hos både villfisk og oppdrettsfisk er fundamentet i beredskapsarbeidet innan fiskehelse. Kor god ei slik oversikt blir avheng av tilgangen på data av god kvalitet. Veterinærinstituttets datakjelder er meldingssystemet for sjuk villfisk, diagnostikk, overvakingsprogram, helsekontroll av villfanga stamfisk til kultivering, forsking og utgreiing og dessutan publiserte studiar frå andre fagmiljø. 

I løpet av 2024 fekk Veterinærinstituttet over 60 førespurnader via meldingssystemet for sjuk villfisk, også kalla «Sjuk villfisk-portalen». Frå november 2024 skal alvorleg sjukdom og dødelegheit, inklusiv listeført sjukdom, ny sjukdom og velferdshendingar hos vill fisk og edelkreps blir meld til Veterinærinstituttet via sjuk villfisk portalen.  

Her er noko av det som er registrert i Noreg i 2024:  

Gjenoppdaga parasitt 

I 2024 blei parasitten Myxobolus cerebralis «gjenoppdaga» då han blei registrert i samband med utgreiing av deformitetar i eit kultiveringsanlegg. Etter kartlegging av førekomst hos brunaure og laks blei parasitten funnen i dei fleste fylke, men ikkje i Troms og Finnmark. Kartlegginga avdekte ikkje ei kopling til deformitetar, men var heller ikkje designet for å gjere det. 

Proliferativ nyresjuke (PKD) truar bestandar  

Parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae, som forårsakar sjukdommen proliferativ nyresjuke (PKD) hos vill laksefisk er utbreidd i Noreg. Parasitten har bidrege til å redusere bestandar av laksefisk i store delar av Europa og Nord-Amerika, men krev høge temperaturar over tid for å gi sjukdom. Dette vilkåret er no til stades i fleire av dei smitta vassdraga i Noreg, og som følgje av klimaendringane er det forventa fleire utbrot av PKD med etterfølgjande bestandsreduserande effektar òg i Noreg. Her er det behov for overvaking og tiltak.  

Gyrodactylus salaris 

I samband med utgreiing og kartlegging før behandling i Drammensregionen, blei Gyrodactylus salaris påvist i ei ny elv, Bergerelva i Vestfold. Dette er ei mindre elv utan ein fast bestand av gytande laks. Til saman er G. salaris blitt påvist på laks i 54 norske vassdrag, og av desse er 43 friskmelde etter behandling. 

Saprolegniose - aukande problem i fleire elvar – behov for meir kunnskap 

Dødelegheit med involvering av eggsporesoppen Saprolegnia parasitica blir registrert i fleire elvar. Det er ein trend mot meir alvorlege utbrot med stor dødelegheit. Samtidig er desse sjukdomsutbrota eit resultat av komplekse samspel mellom fisk som vert for infeksjonen, ugunstig miljø og nærvær av Saprolegnia. Det er stort behov for meir kunnskap om kva faktorar som utløyser utbrota av saprolegniose og kva tiltak som eventuelt kan setjast i verk lokalt. 

Årsaka til Red skin disease er framleis ukjend 

I løpet av 2024 blei det ikkje rapportert om nye tilfelle av red skin disease i Enningdalselva.  Årsaka til Red skin disease er framleis ukjend. Det er behov for tverrfagleg forsking, men finansiering av denne aktiviteten har vore krevjande.  

Villfisk som matressurs 

Fritidsfiskarar rapporterer om stort svinn i fangstane som følgje av rundormen Eustrongylides i innvolar og muskulatur. Denne rundormen ringast den visuelle kvaliteten på fiskefileten, men kan òg gi sjukdom hos menneske som inntek levande parasittar. Tilsvarande meldingar kjem frå kommersielt fiske i Femunden, men her er det gjeddemark som øydelegg halvparten av fangstane.  

Kunnskapshol om smitte frå oppdrett 

Det er behov for meir kunnskap om korleis smitte frå oppdrett påverkar ville bestandar.  

Ifølgje Vitenskapelig råd for lakseforvaltning var innsiget av vill atlantisk laks i 2023 på 400 000 individ. Dette svarer til to merdar med oppdrettsfisk. Repertoaret av infeksjonssjukdommar hos oppdrettet fisk aukar, og det er det samla smittepresset frå desse sjukdomsutbrota og infeksjonane som er ein trussel for vill laksefisk. Talet på rømmingar auka i 2024 samanlikna med førre år, og det er godt dokumentert at rømd laksefisk ofte er berarar av ein eller fleire virussjukdommar samtidig. I mai rømde det likevel laks frå ein lokalitet i PO6 der det to månader tidlegare blei påvist bakteriell nyresjuke (BKD). Rømd laks med bakteriell nyresjuke utgjer ein særleg trussel for ville bestandar på grunn av eigenskapane til bakterien. BKD er ein kronisk sjukdom som ein reknar med kan gi livslangt berarskap og som i tillegg til horisontal smitte kan overførast til avkom (neste generasjon) gjennom smitte i rognkorn. Undersøkingar av rømd laks viste at heile 2,04 % (95% KI 0,75-4,39) av den rømde laksen var berarar av bakterien. 

Helsetruslar for marin fisk 

Sjølv om bruken av reinsefisk i oppdrettsnæringa har gått ned, held importen fram av villfanga leppefisk med risiko for genetisk forureining, introduksjon av framande artar og spreiing av smitte som følgjer med importen. Det er behov for betre oversikt over kor mange individ som blir importerte, og der dei blir sette ut.  

Veterinærinstituttets helseovervaking av fiskeartar i sjø er risikobasert, det vil seie basert på innmeldingar via meldingssystemet for sjuk villfisk.  

Dei dominerande årsaka til innmeldingar er parasittar og ulike former for massedød. I 2024 blei det registrert massedød av sei og kril (stranding av kril) ved i Tysnes kommune og seinare kom meldinga om døde svarthå og kril i Frafjord i Rogaland. Ved massedødelegheita av sei blei det ikkje sikra fisk og kril for innsending til Veterinærinstituttet. I tilfellet svarthå og kril mistenkte varsel at dødelegheita kom av middelet Tralopyril som blir nytta i oppdrettsindustrien for å hindre tilgroing av nót. Analysar av lever, muskel og kril ved Havforskingsinstituttet avdekte Tralopyril i kril, i mageinnhaldet hos svarthå, og dessutan i lever hos ein av fem undersøkte svarthå. Ein samanheng mellom Tralopyril og dødelegheit er ikkje avklart, men erfaringa tilseier at det er formålstenleg å undersøkje framtidige tilfelle av massedød hos skil, kril og marin fisk i oppdrettstette område for restar av dette antigroingsmiddelet.

Les heile rapporten her

Kontaktpersonar:

Åse Helen Garseth

Fagansvarlig villfiskhelse og Seniorforsker 1110
Vis telefonnummer
Send e-post

Ingunn Sommerset

Avdelingsdirektør - Fiskehelse
Vis telefonnummer
Send e-post

Del artikkel