Villaksen tilbake i friskmeldte elver

Etter flere tiårs kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i norske elver og vassdrag er det grunn til å feire.
- Vi er svært glade for at vi nå kan se laksen begynner å komme tilbake i elver som har blitt behandlet mot parasitten, sier gruppeleder for bekjempelsesgruppa ved seksjon for miljø og smittetiltak i Veterinærinstituttet, Roar Sandodden.

Gyrodactylus salaris (G. salaris) er en potensielt dødelig akvatisk parasitt som kan infisere laks, regnbueørret og i noen tilfeller røye. Parasitten er fremmed i norsk fauna, men har blitt innført ved minst fire ulike tilfeller som følge av import av fisk. Norske myndigheter har derfor besluttet å utrydde G. salaris der det er mulig. I Norge har 17 smitteregioner, det vil si regioner med flere mulige smittede vassdrag, og totalt 51 vassdrag vært smittet. Nå gjenstår trolig bare smitteregion Driva og Drammen med til sammen åtte smittede vassdrag.

Miljødirektoratet har sammen med Statsforvalteren, Mattilsynet og forvaltningsstøtteinstitusjonene NINA, NIVA og Veterinærinstituttet, samt organisasjoner som Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver, stått på lokalt og nasjonalt siden sent på 70-tallet for å få dette prosjektet i mål, som er finansiert av Stortinget.

Virkning av rotenon

De opprinnelige laksebestandene i de infiserte elvene har blitt sterkt redusert som direkte følge av parasitten (se faktaboks 1). Ungfisken dør enten som følge av fysiologiske endringer etter at parasitten fester seg, eller av sekundærinfeksjoner som parasitten disponerer for. Parasitten overlever ved å feste seg på fisk, så for å få bukt med den ble det besluttet å utrydde all vertsfisk i infiserte områder. På denne måten mister parasitten livsgrunnlaget sitt og vil dø ut. Fisken har blitt fjernet med middelet rotenon og med brakklegging ved hjelp av sperrebygging eller stenging av fisketrapper.

Rotenon er svært giftig for fisk, som tar opp stoffet over gjellene. Andre gjelleåndende insekter og zooplankton påvirkes også i varierende grad av behandlingen. Pål Adolfsen, forsker ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø og smittetiltak, forklarer at rotenonbruk er helt nødvendig for å lykkes i kampen mot Gyrodactylus salaris.

- De fleste artene har reservoarer i form av egg, hvilestadier eller flyvende stadier som ikke påvirkes av behandlingen. Andre arter, inkludert flere med gjeller, overlever behandlingen, ettersom de tåler dosene de eksponeres for. De artene som ikke overlever, har levedyktige bestander oppstrøms for området som er behandlet som igjen kan reetablere behandlede strekninger, sier Pål Adolfsen.

Virkestoffet i rotenon brytes raskt ned til karbondioksid og vann, som hindrer at det videreføres i næringskjeden. Dosene som brukes er ikke skadelige for fugler og pattedyr, og det er heller ikke farlig for dyr å spise rotenonbehandlet fisk. Til høsten vil en ny behandling med bruk av klor også bli tatt i bruk som del av bekjempelsen av parasitten (se faktaboks 2).

Omfattende reetableringsarbeid

Etter behandling må lakse-, sjøørret-, og sjørøyebestanden i elvene reetableres gjennom å sette ut befruktet rogn og yngel i tidligere gyteområder i vassdragene. Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for landets genbankvirksomhet, og materialet som finnes i genbanken har vært svært viktig for å få tilbake genetisk variasjon i vassdragene, og for å bygge opp genetiske bestander som er best mulig tilpasset hvert enkelt vassdrag. Fisken som settes ut er i stor grad basert på genmateriale fra de lokale bestandene.

Før behandling av elven, har Veterinærinstituttet samlet inn befruktet rogn fra lokal stamfisk i det enkelte vassdrag, som tilbakeføres til det samme vassdraget etter behandling. Arbeidet er meget tidkrevende og pågår vanligvis mellom fem og ti år etter behandlingen av vassdraget er avsluttet. I tillegg tar det tre til fire år å samle inn materiale i forkant av behandlingen.

Til tross for en generell nedgang i villaksbestanden de siste årene, ser det ut til at reetableringsprogrammene i behandlede elver og vassdrag har vært effektive.

Veterinærinstituttets rolle

Veterinærinstituttet leder bevarings- og reetableringsarbeidet i regionene hvor det er eller har vært forekomst av G. salaris, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelsen av G. salaris og andre fremmed ferskvannsfisk, samt internasjonalt referansesenter for G. salaris-infeksjon. Her finner du mer informasjon om Veterinærinstituttets arbeid mot parasitten.

Se rapporter fra overvåknings- og friskmeldingsprogram.

Se video fra fisketelling i Raumavassdraget etter reetablering her:

Del artikkel