Tiltak mot Gyrodactylus salaris og andre fremmede arter 

Veterinærinstituttet seksjon miljø- og smittetiltak, er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.  

G. salaris er en liten utvendig parasitt som lever på verts­fiskens kropp og finner, der den spiser av hud og slimlag. Parasitten regnes som en av de største truslene mot norsk villaks. Du kan lese mer om selve parasitten under sykdom og agens. G. salaris er en introdusert art som det er politisk vedtatt å utrydde fra Norge. Bekjempelsen skjer i hovedsak med rotenonløsningen CFT-Legumin. Hovedmålet med rotenonbehandling av infiserte vassdrag er å utrydde all vertsfisk slik at parasittene mister livsgrunnlaget og dør. Bestander av anadrom laksefisk i vassdragene blir deretter reetablert med utgangspunkt i de opprinnelige fiskestammene.

Rotenon utvinnes fra røttene til ulike tropiske planter i erteblomstfamilien. De aktive virkestoffene brytes raskt ned til CO2 og vann og akkumuleres ikke i næringskjeden. Rotenon tas opp over fiskens gjeller og hindrer oksygenopptaket. Det er derfor svært effektivt som fiskegift, men påvirker ikke fugler og pattedyr. Gjelleåndende insekter og zooplankton påvirkes i varierende grad og har en naturlig og rask reetablering etter rotenonbehandlinger.

Status for G.salaris bekjempelse i norske elver

G. salaris har vært påvist i 17 regioner i Norge fordelt på totalt 50 vassdrag. Av disse har 32 vassdrag status som friskmeldt etter behandling. Etter siste kjemiske behandling blir elvene overvåket for parasitten i minst fem år før regionen kan friskmeldes. Parasitten ble påvist på nytt i 2014 i den friskmeldte Ranaelva. Elva ble derfor rotenonbehandlet umiddelbart etter påvisningen og deretter satt under ny overvåkning. I Skibotn- og Raumaregionen, er vassdragene ferdig behandlet og under overvåkning med tanke på friskmelding. Elvene i Vefsnaregionen, foruten Fustavassdraget, ble friskmeldt i 2017. Innsjøene i Fustavassdraget må friskmeldes på grunnlag av analyser på røye og bestanden av denne er foreløpig ikke stor nok til at dette arbeidet kan gjennomføres. Fustavassdraget er derfor fortsatt under overvåkning med tanke på friskmelding. Lærdalselva ble i 2017 som det første vassdraget friskmeldt etter behandling med aluminiumsmetoden, i kombinasjon med noe rotenon i perifere områder. I to av regionene, Drammensregionen og Drivaregionen, finnes parasitten fremdeles.

Tabellen under oppsummerer smittestatus i all vassdrag i Norge som har vært eller er smittet med G. salaris. Tallet i parantes viser antall smittede elver.

Antall elver
Ubehandlet                         Behandlet - ikke friskmeldt Friskmeldt                          
Drammensregionen (3) Fusta Vefsnaregionen (9)
Drivaregionen (4) Raumaregionen (6) Lærdalselva
Skibotnregionen (3) Steinkjerregionen (3)
Ranaelva Ranaregionen (5)
Beiarelva
Fættenelva
Langsteinelva
Lakselva
Bævra
Storelva
Tafjordelva
Valldalselva
Norddalselva
Eidsdalselva
Aureelva
Vikelva
Korsbrekkelva
Vikja


Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er trusselen mot laks fra G. salaris stabilisert og under kontroll som følge av bekjempelsestiltakene.

Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak, administrerer bekjempelsen av G. salaris, på oppdrag fra Miljødirektoratet som et totalprosjekt med ansvar for økonomi, forundersøkelser, planlegging, behandling og rapportering.

Bekjempelse av fremmede introduserte arter

Veterinærinstituttet, miljø- og smittetiltak har bred erfaring med bekjempelse av fremmede introduserte arter. En art kan defineres som fremmed eller introdusert på nasjonalt eller lokalt nivå.  Veterinærinstituttet har med hell brukt rotenon for å fjerne utsatt mort, sik, gjedde, regnbueørret, harr, lake, ørekyte og canadarøye. Alle tiltak vi har gjennomført mot fremmede fiskearter har vært vellykkede.

Hovedprinsippene i en rotenonbehandling kan også brukes til å fjerne andre arter med andre kjemikalier. Vi har for eksempel bekjempet signalkreps ved bruk av legemiddelet Betamax som opprinnelig er utviklet for å fjerne lakselus.

Oppdragsgivere er oftest kommuner og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Tillatelsen til bekjempelse med rotenon blir gitt av Miljødirektoratet og krever som regel at Veterinærinstituttet, miljø- og smittetiltak, skal utføre bekjempelsen. Veterinærinstituttet kan også være behjelpelig i søknadsprosessen, dersom det er ønskelig.

Internasjonalt arbeid

I forbindelse med faren for spredning av G. salaris har Veterinærinstituttet en stående beredskapsavtale med Skottland og Irland.

Veterinærinstituttet har ved flere anledninger samarbeidet med Environment Agency i England i bekjempelsesaksjoner. Vi har gjennom deltagelse og veiledning bistått bekjempelsestiltak mot fremmede fiskearter i England, Spania, Sverige og Nederland. Dette har også gitt oss erfaring i å bekjempe flere mulige trusselarter for Norge.

Veterinærinstituttet, miljø- og smittetiltak har både nasjonal og internasjonal sertifisering i prosjektarbeid og prosjektledelse.

Dyr