Veterinærinstituttets faglige aktivitetsrapport for 2017

Denne saken er eldre enn to år

Norsk husdyrproduksjon er i en unik situasjon med god dyrehelse. Det er lav forekomst av sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, lavt forbruk av antibakterielle midler og lite resistente bakterier. I Veterinærinstituttets faglige aktivitetsrapport for 2017 synliggjøres noe av innsatsen Veterinærinstituttet har gjort i 2017 for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Veterinærinstituttets hovedmål er å bidra til god beredskap, helse og velferd hos landdyr og fisk, samt fȏr- og mattrygghet, gjennom forskning, diagnostikk og rådgivning. Aktiviteten har også som mål å bidra til en etisk forsvarlig bioproduksjon og bærekraftig utvikling.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er av WHO utpekt som en av de største helseutfordringene verden står overfor. Arbeidet med meticillin-resistent Staphylococcus aureus (MRSA) hos gris fortsatte også i 2017. MRSA medfører ikke helseproblemer av betydning for dyrene, men er meldepliktig hos mennesker og er først og fremst et problem på helseinstitusjoner. Det er fastsatt mål om å holde norsk svinepopulasjon fri for husdyrtilpasset MRSA.

Det har vært en økning i import av hunder til Norge, og det er funnet multiresistente bakterier hos flere slike hunder. I 2017 gjennomførte Veterinærinstituttet en undersøkelse av antibiotikaresistente bakterier hos importerte hunder. Resultatene fra denne studien vil bli videre fulgt opp og oppsummert i løpet av 2018. 

Mattrygghet

 I 2017 var det et utbrudd med Salmonella Typhimurium, og det var flere enkelttilfeller med sykdomsfremkallende E. coli og matforgiftninger med Staphylococcus aureus.  Overvåkingsprogrammet for mykotoksiner i hvete og rug i regi av Mattilsynet i 2017 viste ubetydelige konsentrasjoner av trichothecen-mykotoksiner og zearalenon i prøvene. Men en del prøver av hvete og rug inneholdt meldrøyealkaloider, på samme nivå i de to kornartene, men noe høyere enn det som ble funnet i 2016.

Fisk i oppdrett

Gjennomsnittlig tapstall i matfiskanlegg på landsbasis var som tidligere høyt på ca. 13 %, men tapstallene for 2017 viser svært stor variasjon mellom landsdelene. Det største tapet var i Hordaland med 22,5 %, mens Nordland hadde 6 %. Det er beregnet at 88 % av tapet skyldes sykdom eller skader som fører til død.

Vilt

Helsetilstanden hos norsk hjortevilt og moskus er generelt god, men 2016 ble et svært spesielt år siden den alvorlige prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD, skrantesjuke) ble påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella i april 2016.

I 2017 ble det testet 25.645 hjortedyr for CWD i Norge. Sykdommen ble påvist hos ni villrein i 2017, alle fra Nordfjella. Hos elg ble det gjort ett nytt funn av CWD, hos ei eldre ku i Lierne, Trøndelag. Alle tilfeller av CWD funnet hos villrein i Norge representerer forandringer som foreløpig ikke har latt seg skille fra funn beskrevet hos hjortedyr med CWD i Nord-Amerika. Undersøkelser av de CWD positive elgene og hjorten i Norge viser at de skiller seg fra funnene hos villrein.

Dyrevelferd

Veterinærinstituttet er involvert i flere forsknings- og utviklingsprosjekter om dyrevelferd. Veterinærinstituttet har en 5-årig strategisk satsning (SIS) innenfor dyrevelferd, og kalvevelferd er et prioritert område med to avlagte doktorgrader i 2015. Prosjektet «God helse og velferd for kalver i en bærekraftig norsk storfeproduksjon (QualityCalf)» ledes av Veterinærinstituttet. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til et framtidsrettet og bærekraftig storfehold ved å finne gode mjølkefôringsstrategier for kalv, undersøke sammenhenger med helse, velferd og produksjon, og gi forskningsbaserte råd om tiltak.

Last ned rapporten

Her kan du lese mer og laste ned rapporten.

Del artikkel