Veterinærinstituttet skal bekjempe introdusert gjedde i Gillsvannet ved Kristiansand

Denne saken er eldre enn to år

Miljødirektoratet har, etter søknad, gitt Statsforvalteren i Agder tillatelse til å fjerne den introduserte arten gjedde (Esox lucius) ved bruk av CFT-Legumin som inneholder 3% rotenon. Statsforvalteren har gitt Veterinærinstituttet oppdraget med å utføre bekjempelsestiltaket.

Hensikten med behandlingen er å fjerne gjedde fra innsjøer for å hindre videre spredning av arten til laksevassdrag og sjøørretbekker i området og for å sikre lokale ørret- og abborbestander. I ferskvannssytemeber regnes introduksjon og spredning av fremmede arter som den største trusselen mot naturens mangfold.

Behandlingen av Gillsvannet vil foregå i perioden 2. – 5. november 2021.

Behandling ned til 9 meters dyp

Gillsvannet har et bunnlag som ikke blander seg med resten av vannvolumet. Bunnlaget fra 7 meter og nedover er oksygenfritt og saltholdig. Dette bunnvannet vil derfor ikke være levelig for gjedde over tid. For å være sikre på at alle leveområdene for gjedda blir behandlet, vil det bli tilført CFT-Legumin i vannlagene fra 9 meters dyp og til overflaten, inkludert mulige leveområder for gjedde i tilknytning til vannet som bekker og dammer.

CFT-Legumin skal fordeles i vannmassene til i underkant av 1 del CFT-Legumin per 1 000 000 deler vann. Dette utgjør ikke noen fare for folk og dyr. Under behandlingen vil de som arbeider med det konsentrerte stoffet bruke verneutstyr som hansker, briller og vernemaske ved spyling.  

Hold avstand under behandling

Statsforvalteren og Veterinærinstituttet oppfordrer tilskuere til å holde avstand fra strandkanten når bredden spyles så ingen utsettes for aerosoler, små svevende dråper av vann tilsatt CFT-Legumin.  

Rotenon vil over tid brytes ned til karbondioksid og vann. Nedbrytningshastigheten er avhengig oksygen, temperatur og lysforhold. Erfaringer fra tidligere behandlinger tilsier at rotenon vil være borte fra ferskvannslaget i Gillsvannet i løpet av vinteren.

Vanlige spørsmål rundt en rotenonbehandling

Hva er rotenon?

Rotenon utvinnes fra røttene av tropiske erteplanter. Rotenon er tungt løselig i vann, og må derfor blandes med tilsetningsstoffer før bruk. Doseringsproduktet kalles CFT-Legumin og inneholder 3,3 % rotenon. Rotenon har på verdensbasis blitt brukt i tiltak mot fisk i over 80 år. I Norge brukes rotenon i dag først og fremst i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Rotenon brukes også i situasjoner hvor det naturlige biologiske mangfoldet blir truet av fremmede fiskearter som har blitt spredt utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde.

Dreper rotenon alt liv i vannet?

Miljøeffekter av rotenonbehandling på forskjellige økosystemer er godt undersøkt både internasjonalt og nasjonalt.

Det er en myte at alt liv dør ved rotenonbehandling. Rotenon er giftig for dyr som puster med gjeller. Rotenon er akutt giftig for fisk og blokkerer oksygenopptaket på cellenivå, og brukes i konsentrasjoner tilpasset for å ta livet av fisk. Andre vannlevende organismer vil ha større eller mindre grad av dødelighet og vil bli midlertidig redusert som følge av behandlingen, mens andre arter tåler rotenon godt.

Erfaringer fra tidligere rotenonbehandlinger, viser at naturmangfoldet reetablerer seg raskt etter en behandling og er stort sett som tidligere i løpet av et års tid. Miljøundersøkelser i Vikerauntjønna i Trondheim viser at rotenonbehandlingen som ble gjennomført i 2014,  ett år senere, har hatt liten eller ingen negativ effekt på det biologiske mangfoldet. Rotenon har ingen direkte effekt på fugler og pattedyr og oppkonsentreres ikke i næringskjeder.

Kan rotenon påvirke grunnvannet?

Rotenon har liten evne til å trenge ned i løsmasser og påvirke grunnvann fordi stoffet binder seg sterkt til organiske partikler i løsmasser. Flere undersøkelser av grunnvann i forbindelse med rotenonbehandling viser at rotenon ikke forurenser grunnvannet.

Er rotenonblandingen skadelig for mennesker?

Konsentrasjonen av rotenon som benyttes er så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Ifølge Miljødirektoratet er titalls millioner kroner brukt på forskning og uttesting av rotenon både i laboratorier og i naturen.

Det er gjennomført en rekke tester på både korttidseffekter og langtidseffekter. Rotenon er ikke kreftfremkallende, fører ikke til genetiske forandringer, framkaller ikke fosterskader og påvirker heller ikke evnen til reproduksjon.

Som et ekstra sikkerhetstiltak, vil allmennheten bli holdt på avstand fra selve behandlingen og mannskapet som gjennomfører behandlingen benytter sikkerhetsutstyr for å minimalisere direkte kontakt med rotenon.

Drikkevann og beitedyr

Kjemikaliene i løsningen utgjør i behandlingskonsentrasjon ingen helsefare for mennesker eller dyr som kommer i kontakt med det. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke vanlig drikkevannskvalitet. Et vilkår for behandling av vann og vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder skal ivaretas. Vannet vil ikke frigis som drikkevann før analyser viser at alt rotenon er borte.

Kan jeg bade i vannet?

Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko for mennesker, men ut fra rent praktiske hensyn blir likevel bading frarådet under pågående behandling

Her kan du lese tillatelsen til behandlingen

Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter på bekjempelse av fremmede arter og det eneste fagmiljøet i Norge med lisens til å rotenonbehandle vann og vassdrag i Norge.

Det blir avholdt et informasjonsmøte/pressebriefing ved Kristiansand Kajakklubb tirsdag 2. november kl. 11:00. Møtet holdes ute. 

Behandlingspunkter oversikt

Les mer hos Statsforvalteren

Har du flere spørsmål, ta kontakt med:

Del artikkel