-EU har gitt tommelen opp for de første to årene av forskningsprogrammet. Målsetningen er å fremme «Én helse» i Europa gjennom fellestiltak mot matbårne sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker (zoonoser), antibiotikaresistens og nye mikrobiologiske trusler, sier avdelingsdirektør Merete Hofshagen i Veterinærinstituttet. 

-Prosjektene vil hjelpe oss med å oppnå bedre kunnskap om komplekse utfordringer og problemer. Det vil også bidra til å utvikle nye verktøy for overvåking, tidlig gjenkjenning og diagnostisering av nye trusler. Våre seksjoner for mattrygghet og nye trusler samt epidemiologi vil lede instituttets deltakelse i dette programmet, og vil bli sterkt støttet av vår laboratorieavdeling, sier seksjonsleder Carlos das Neves.
 
Med et samlet budsjett på rundt 37 millioner kroner, er dette Veterinærinstituttets største prosjekt innen Én helse og nye helsetrusler, og det vil også gi en unik mulighet for internasjonalisering av instituttets forskning.
 
Gjennom Én helse-konseptet er menneskers helse tett knyttet til dyrehelse og miljø. Studien av smittsomme stoffer (bakterier og virus), som kan krysse slike barrierer, er hovedfokuset for det nye europeiske fellesprogrammet, som også er en del av et nytt H2020-instrument fremmet av EU.

Dette store prosjektet er satt sammen av ett fagmiljø fra folkehelse (humanmedisin) og ett fra mattrygghet (veterinærmedisin) fra hvert land. Dette nettverket består av 41 institusjoner fordelt i 19 medlemsland. Disse institusjoner utgjør samlet sett et solid forskningsmiljø med mål om betydelige framskritt innen matbårne zoonoser, antibiotikaresistens og nye helsetrusler.

Med et samlet budsjett på ca. 660 millioner kroner (i en finansieringsordning på 44 % fra EU-kommisjonen og 56 % fra medlemslandene), er dette sannsynligvis en av de største En helse initiativene noensinne gjennomført av Europa.