Soppmiddelresistens er den glemte resistensen

Hvert år dør nærmere 1,5 millioner mennesker i verden av soppinfeksjoner. Antallet øker blant annet fordi soppen, slik som bakterier, utvikler resistens mot midlene som brukes til behandling. En ny rapport konkluderer med at det haster å få på plass tiltak i Norge for å hindre at soppmiddelresistens utvikler seg til et problem også her.

- Resistens mot antibakterielle midler er godt kjent, mens resistens mot soppmidler får ikke den samme oppmerksomheten, og det til tross for at soppen i hurtig fart utvikler resistens mot soppmidlene som brukes til behandling av mennesker, dyr og planter, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

I Norge er soppmiddelresistens fortsatt et lite problem, men en ny rapport fra tenketanken ResAzoleNet, som ledes av Veterinærinstituttet og finansieres av Forskningsrådet, konkluder at det haster med å få på plass tiltak i Norge for å hindre at soppmiddelresistens utvikler seg til et problem også her.

- Hvis vi ikke gjør noe nå så vil soppmiddelresistens kunne bli et problem hos oss også, slik som antibakteriell resistens. Derfor må vi sette i verk de rette tiltakene nå, sier Skaar.

Sopp kan gjøre oss syke

Muggsoppen Aspergillus fumigatus kan forårsake alvorlige soppinfeksjoner hos mennesker og dyr. Aspergillus finnes overalt rundt oss, i jord, luft og vann.

Aspergillus er vanligvis ikke farlig for friske mennesker, men de som allerede er syke eller har svekket immunforsvar kan bli alvorlig syke, sier Skaar.

Tidligere døde nesten alle pasienter som fikk alvorlig Aspergillus-infeksjon. Bedre diagnostikk og behandling har redusert dødeligheten, men fortsatt dør opp mot halvparten av pasientene med alvorlige Aspergillus-infeksjon.

Blir resistent

I likhet med bakterier, så kan også sopp bli resistent mot midlene som brukes for å bekjempe dem.  Prøver fra nederlandske pasienter viser at hver fjerde pasient som har alvorlige Aspergillus-infeksjoner nå er infisert av resistente sopp.  

- Infeksjoner med resistent Aspergillus har ikke vært problem i Norge til nå, men norske forskere har påvist resistente Aspergillus i noen få prøver fra syke mennesker og dyr. Dette er et tegn på at soppmiddelresistens også kan være på vei hit. For å ligge i forkant, må vi sette i verk de riktige tiltakene nå, sier Skaar.

Resistens mot soppmidler er også et økende problem ved behandling mot plantesjukdommer. Noen sopper kan utvikle resistens mot ulike soppmidler raskere enn andre, og i flere europeiske land er det nå påvist redusert effekt mot soppmidler av typen azoler en av bladflekksoppene som angriper hvete.

Behandlingen

Det finnes bare fire klasser av legemidler til å behandle alvorlige soppinfeksjoner hos mennesker og dyr. Azoler er de mest effektive og brukte legemidlene til å behandle Aspergillus-infeksjoner.

- Globalt ser vi at Aspergillus-soppen i økende grad utvikler resistens mot azoler. Enkelte typer Aspergillus-infeksjoner er nå ikke mulig å behandle. For eksempel finnes det for tiden ingen effektive legemidler til å behandle pasienter som får infeksjon med azolresistent Aspergillus i sentralnervesystemet, sier Skaar.

Brukes også i landbruket og trevareindustri

En utfordring med azoler er at de ikke bare brukes til å behandle Aspergillus-infeksjoner hos mennesker og dyr, men at de også brukes i store mengder som plantevernmidler og i industrien, til å sprøyte kornåkrer, golfbaner og blomster, og til overflatebehandling av treverk, sitrusfrukt og blomsterløk.

Ifølge Skaar er dette litt andre azoler, men de er strukturelt veldig like de som brukes til medisinsk behandling.

- Forskning har vist at bruk av azoler mot sopp i landbruk og trevareindustri også kan trigge utvikling av resistens hos Aspergillus-soppen som kan gjøre mennesker og dyr syke. Dette er alvorlig, fordi det kan bety at azolene, som er helt kritiske for medisinsk bruk, ikke vil virke i fremtiden, sier Skaar.

Anbefalte tiltak

Tenketanken ResAzolNet, som ledes av Veterinærinstituttet, har oppsummert status i forskningen på azolresistens og forslått tiltak og forskning som norske myndigheter bør iverksette for å hindre at soppmiddelresistens utvikler seg til et alvorlig problem også i Norge.

Skaffe kunnskap om forekomst av soppmiddelresistens i Norge:

- Det trengs kunnskap om utvikling og forekomst av soppmiddelresistens i Norge. Vi anbefaler derfor at norske myndigheter starter systematisk overvåkning av azolresistens i sykdomsframkallende sopp fra mennesker, dyr, planter og miljø, sier Skaar.

Skaffe kunnskap om hvordan soppmiddelresistens utvikles under norske forhold:

- I Norge og internasjonalt må vi forske på hvordan sopp utvikler resistens mot soppmidler. Forskning på soppmiddelresistens i miljøet har kommet lengst i Nederland og England, men både klimatiske forhold og strukturen i jordbruket i disse landene er forskjellige fra norske forhold. Derfor er det viktig å identifisere og forstå norske miljøforhold hvor risikoen for resistensutvikling er spesielt høy, sier Skaar.

Utvikle metoder for å redusere bruken av azoler i landbruk og industri:

- Det må utvikles metoder som kan redusere bruken av azoler, særlig i landbruk og industri. Det er viktig å opprettholde en effektiv og bærekraftig produksjon av mat og industriprodukter av høy kvalitet uten å kompromittere muligheten for behandling av alvorlige soppinfeksjoner i helsetjenesten, sier Skaar.

- Globalt trenger vi i dag azoler i landbruket for å sikre nok og trygg mat til en voksende befolkning, men vi trenger også azoler til medisinsk bruk. Vi forstår ikke fullt ut samspillet mellom drivkreftene for azolresistens fra jordbruk, hagebruk, industri, veterinærmedisin og humanmedisin – det er helt nødvendig for å kunne møte fremtiden, avslutter Skaar.

Partnere i ResAzoleNet:

  • Veterinærinstituttet (prosjektledelse)
  • Nasjonalt referanselaboratorium for medisinsk mykologi (NRMM), Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
  • Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
  • Radboud University Nijmegen Medical Center (RUNMC), Nederland
  • Statens Serum Institut (SSI), Danmark
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Mattilsynet
  • Norsk Landbruksrådgiving (NLR)

Prosjektet finansieres av Forskningsrådet og varer fra 2017 til 2019.

Seminarer om soppmidddelresistens

ResAzoleNet arrangerer heldags fagseminar om soppmiddelresistens den 22. januar og et formiddagsseminar den 23. januar

På formiddagsseminaret 23. januar vil forskerne legge frem en kunnskapsoppsummering om soppmiddelresisistens og tiltak for å hindre at soppmiddleresistens utvikler seg til å bli like alvorlig i Norge som det er internasjonalt.

Ida Skaar

Seksjonsleder / Seniorforsker
Mobilnr: +47 93022412
E-post: ida.skaar@vetinst.no

Del artikkel