Ranavassdraget i Nordland friskmeldt for Gyrodactylus salaris

På bakgrunn av undersøkelser gjennomført av Veterinærinstituttet i friskmeldingsprogrammet for Gyrodactylus salaris, har Mattilsynet nå erklært Ranelva (Ranavassdraget) fri for den laksedrepende parasitten.

Torsdag 10. desember fikk Fylkesmannen i Nordland oversendt friskmeldingsbrevet fra Mattilsynet som et endelig bevis på at Ranelva med Tverråga på nytt er fri for parasitten. Ranelva er fylkets nest største elv  med en lengde på 130 kilometer og en viktig elv for villaks og ørret. Bak friskmeldingen ligger det mange år med imponerende arbeidsinnsats fra myndigheter, forvaltning, og ikke minst lokale krefter og elveeierlag,  som har gjort det mulig å lykkes med arbeidet.

– Det var en glede og lettelse å se at de siste prøvene som ble tatt ut i år også var frie for Gyrodactylus salaris, sier Haakon Hansen ved Veterinærinstituttet som er prosjektleder for friskmeldingsprogrammet.

De siste prøvene av laks fra Ranelva og Tverråga som inngikk i Friskmeldingsprogrammet for G. salaris er analysert ved Veterinærinstituttet og viser at elvene er fri for parasitten.

– Elver som har vært i Friskmeldingsprogrammet går etter friskmelding over i overvåkingsprogrammet for G. salaris. Med bakgrunn i at parasitten har kommet tilbake til vassdraget etter behandling en gang før, så ønsker vi å følge opp Ranelva med Tverråga med utvidet prøvetaking i overvåkingsprogrammet i årene fremover, forteller Hansen og legger til:

– Nå gjenstår bare en friskmelding av innsjøene i Fustavassdraget før hele Nordland kan erklæres fri for denne fryktede parasitten som har truet laksebestandene i fylket.

Gs_status_Nordland_new.jpg
Oversikt over behandlede og friskmeldte vassdrag (grønt) i Nordland fylke og behandlede, men ennå ikke friskmeldt (gult) (Fustavassdraget)

Tidligere infiserte vassdrag kan friskmeldes etter behandling dersom det dokumenteres fravær av parasittene over en periode som tilsvarer maksimal smoltalder i vassdraget, pluss ett års sikkerhetsmargin. De fleste lakseelver i Norge har fire års smoltalder, og dermed blir friskmeldingsperioden fem år. I perioden 2016-2020 har Veterinærinstituttet undersøkt 685 laksunger fra Ranelva og Tverråga.

En lang kamp med tilbakeslag

Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av G. salaris og har planlagt og ledet gjennomføringen av bekjempelsesarbeidet, slik de gjorde ved behandlingene tilbake til 2003 og 2004.

Seksjonsleder Asle Moen ved Veterinærinstituttet som har ledet arbeidet med å fjerne parasitten fra vassdraget de siste årene, forteller om en lang og hard kamp mot denne parasitten i Nordland.

–  I 2014 fikk vi et tilbakeslag i kampen da det ble klart at parasitten på nytt hadde funnet veien til Ranelva, fem år etter at vassdraget hadde blitt friskmeldt. Det er derfor desto mer gledelig når vi nå igjen kan friskmelde vassdraget. Friskmeldinga er nok en seier på veien mot å fjerne G. salaris fra alle elvene i Norge, sier han.

Per 10. desember 2020 har åtte elver kjent forekomst av Gyrodactylus salaris. 39 elver er friskmeldt etter behandling og fire elver er under friskmelding.

Gyrodactylus salaris-foto-Jannicke Wiik Nielsen-Veterinærinstituttet.jpg
Gyrodactylus salaris på fiskeskinn sett gjennom elektronmikroskop og fargelagt. Foto: Jannicke Wiik-Nielsen, Veterinærinstituttet

– En kjemisk behandling mot G. salaris gjennomføres normalt først etter flere års planlegging og forberedelser.

Ranelva ble behandlet høsten 2014, mindre enn én måned etter den nye påvisningen av parasitten. Dette var mulig takket være god dokumentasjon av tidligere behandlinger og en god beredskapsplan. Slik lyktes det å forhindre at parasitten på nytt spredde seg til hele regionen, forteller han.

Breddebehandling. Må merkes med Foto Dag Karlsen.jpg
Breddebehandling av Ranelva. Foto: Dag Karlsen

Påvist første gang i 1975

Smitteregion Rana består av Ranelva, Røssåga, Bjerka, Bardalselva, Sannaelva og Slettenelva/Busteråga. I 1975 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i regionen.  G. salaris ble første gang påvist i Ranaregionen i Ranelva (1975). Smitten spredte seg videre til Slettenelva/Busteråga (1993). Parasitten ble påvist i Røssåga i 1980 og spredde seg derfra til Bjerka (1980), Bardalselva (1989) og Sannaelva (1989). Regionen ble behandlet med rotenon i 2003 og 2004, med en påfølgende friskmelding i 2009. Parasitten ble så på nytt påvist i Ranelva i 2014 og en hastebehandling ble iverksatt samme år med en påfølgende behandling i 2015.

Genbank og reetablering

Veterinærinstituttet er også nasjonalt kompetansesenter for genbankdrift og reetablering av fiskebestander og har sammen mede Statkraft vært ansvarlig for bevaring og reetablering av fiskebestandene i regionen. Dette omfattende arbeidet ble startet opp forut for de første behandlingene i regionen og har pågått kontinuerlig siden det.

Dette arbeidet vil fortsette til den genetiske sammensetningen i populasjonen igjen reflekterer det som var tilstede før behandling.

Yngelutsett ørret.JPG
Utsett av ørretyngel i Ranelva. Foto: Veterinærinstituttet

Fakta om roller og ansvar

Miljødirektoratet har hatt det overordnede ansvaret for å bekjempe parasitten og har finansiert behandlingene.

Fylkesmannen i Nordland har vært tiltakshaver for å bekjempe parasitten, samt å bevare og reetablere fiskebestandene.

Mattilsynet har ansvaret for å båndlegge, lage lokal kontrollområdeforskrift, drive forebyggende arbeid og overvåke smittestatus og

Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Miljødirektoratet ansvar for den praktiske gjennomføringa av både bevaring/reetableringsarbeidet og den kjemiske behandlingen og utfører Friskmeldingsprogrammet for Gyrodactylus salaris på oppdrag fra Mattilsynet.

Fakta om G. salaris

Les mer på Mattilsynet.no

Haakon Hansen

Seniorforsker (1110)
Mobilnr: 4745244095
E-post: haakon.hansen@vetinst.no

Asle Moen

Seksjonsleder 140- Miljø- og smittetiltak
Mobilnr: +47 95154385
E-post: asle.moen@vetinst.no

Del artikkel